Høyre presenterer klimameny for norske kommuner og fylker
Høyre har lansert en klimameny for kommuner og fylker. I menyen peker Høyre på de viktigste områdene norske kommuner og fylker må ha offensiv klimapolitikk på. Samtidig ble det også presentert nye nasjonale klimatiltak.
Klimamenyen ble presentert av partileder Erna Solberg og Mathilde Tybring-Gjedde på Unge Høyres sommerleir, og menyen består av ni kapitler, med over 100 forslag til klimatiltak.
– Også denne sommeren kjenner vi klimaendringene på kroppen. Kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i klimakampen. Ikke alle kommuner og fylker kan gjøre de samme tiltakene, men alle kan og må gjøre noe, sier Høyres leder Erna Solberg.
Solberg understreker også at de fra nasjonalt nivå ikke skal overstyre kommunene, men at de presenterer en meny av klimatiltak de kan gjennomføre. Hun forteller også at rapporten inneholder ny nasjonal politikk som skal støtte de lokale tiltakene.
– Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Menyen viser hvordan Høyre gjennom nasjonal politikk skal støtte kommunene og fylkene i det viktige arbeidet de gjør innen klima, energi, miljø og natur, sier Solberg.
Transport på menyen
Transportsektoren står for omtrent en tredjedel av Norges utslipp, og at det er en forutsetning at utslippene i transportsektoren kuttes om vi skal nå klimamålene.
– Alle kommuner skal ha en forpliktende klimaplan og et klimabudsjett, med mål, rapportering og oppfølging. I tillegg til dette, er omstilling av tungtransporten ved å sette av areal til ladeinfrastruktur og fyllestasjoner, stille krav til utslippsfri varelevering og dedikere laste- og losselommer til utslippsfrie kjøretøy innen tungtransport og varetransport, noe av det viktigste Høyrestyrte kommuner og fylker kan gjøre, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.
Tybring-Gjedde mener også at kommuner og fylker kan fase ut fossile kjøretøy, stille krav om nullutslipp for buss og taxi og vurdere bompengefritak for tunge kjøretøy på biogass i bomringen.
Høyre vil satse mer på solkraft
nergikommisjonen mener det er realistisk med en utbygging i størrelsesorden 5-10 TWh solkraft innen 2030, noe som kan gi strøm til 300 til 600 tusen husstander. Tybring-Gjedde er derfor klar på at Høyre vil satse mer på solkraft.
– Vi mener fylker og kommuner bør installere solceller på tak gjennom egen montering eller utleie av arealet. I tillegg bør det vurderes egne støtteordninger og veiledning til innbyggerne som vil installere solceller.
Tybring-Gjedde sier også at Høyre vil peke ut områder i kommunen som egner seg for ny fornybar kraft, for eksempel der det allerede er gjort naturinngrep, som avfallsdeponier og parkeringsplasser, der det kan bygges sol- og vindenergi.
Mer klimavennlig bygg og anlegg
Bygg- og anleggsbransjen står for 15 prosent av norske klimautslipp. Tybring-Gjedde sier at flere kommuner og fylker bør stille klimakrav til egne byggeprosjekt.
– Kommuner og fylker kan stille klimakrav til egne bygge- og anleggsprosjekter. Vi mener også det kan settes krav til ombruk av byggematerialer. Flere kommunale bygg kan miljøsertifiseres, og kommuner bør ha mål om at flere nye bygg skal være plusshus, sier Tybring-Gjedde.
Nye nasjonale tiltak
Klimamenyen inneholder også ny nasjonal klimapolitikk som er essensielt for at Norge skal kutte sin utslipp. Blant annet vektlegger Høyre satsning på sirkulær økonomi, ladeinfrastruktur for tungtransporten, karbonfangst- og lagring og energieffektivisering.
– Nasjonalt vil Høyre ha et mål om at det etableres CCS på flere større forbrenningsanlegg frem mot 2030, under forutsetning av videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjon. Høyre vil også innføre nye støtteordninger i Enova til energieffektivisering i boliger og næringsbygg, sier Tybring-Gjedde.
Hun tilføyer til slutt at Høyre også vil fase inn klimakrav i næringsbygg og boligblokker fra 2025, støtte ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksveiene og kreve at mer bygg- og anleggsavfall gjenvinnes. Vi har en ambisjon om at det etableres nok ladepunkter for at 50 prosent av nye lastebiler er nullutslippskjøretøy i 2030.
Dette er noen av de viktigste lokale klimatiltakene:
- Kommunene skal ha en forpliktende klimaplan og et klimabudsjett, med mål, rapportering og oppfølging. Kommuner og fylker må bruke sin innkjøpsmakt i offentlige anskaffelser å stille krav om null- og lavutslippsløsninger.
- Omstille tungtransporten ved å sette av areal til ladeinfrastruktur og fyllestasjoner, stille krav til utslippsfri varelevering og dedikere laste- og losselommer til utslippsfrie kjøretøy innen varetransport og tungtransport.
- Fase ut kommunens fossile kjøretøy, stille krav om nullutslipp for buss og taxi og vurdere bompengefritak for tunge kjøretøy på biogass i bomringen.
- Peke ut områder i kommunen som egner seg for ny fornybar kraft, for eksempel der det allerede er gjort naturinngrep, som avfallsdeponier og parkeringsplasser, der det kan bygges sol- og vindenergi.
- Sikre bedre ordninger for sortering av matavfall fra husholdninger, offentlige virksomheter og privat næringsliv, og ha et mål om 50 % mindre matsvinn i kommunens og fylkets egne virksomheter innen 2030.
Dette er noen av de viktigste nasjonale klimatiltakene:
- Gjennomføre en større tiltakspakke for å kutte utslipp fra tungtransporten. Høyre vil støtte nye ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksveiene og stille krav til at det settes av areal til lade- og fylleinfrastruktur ved nye riksveiprosjekter. Har en ambisjon om at det etableres nok ladepunkter for at 50 prosent av nye lastebiler er nullutslippskjøretøy i 2030.
- Ha et mål om at det det etableres CCS på flere større forbrenningsanlegg frem mot 2030, under forutsetning av videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjon.
- Fase inn klimakrav i næringsbygg og boligblokker fra 2025, og kreve at mer bygg- og anleggsavfall gjenvinnes.
- Fjerne barrierer som hindrer etablering av solcelleanlegg og deling av strøm i nabolag og i næringsparker, og innføre nye støtteordninger i Enova til energieffektivisering i boliger og næringsbygg.
