Hva skjer når du ringer 112, men ingen kommer?
Når ungdomskriminaliteten øker og gjengene blir mer brutale, holder det ikke med små justeringer. Norge trenger en ny politireform, skriver justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth.
Mari Holm Lønseth
Stortingsrepresentant, Sør-Trøndelag Sist oppdatert: 4. mars 2026 Ca. 6 minutter lesetid
På Høyres landsmøte lanserte nestleder Ola Svenneby (28) og stortingsrepresentant Amalie Gunnufsen (29) heftet «15 debatter for å gjenreise Høyre». Dette inneholder 15 kapitler, skrevet av 15 ulike stemmer i partiet.
Temaene spenner bredt, men fellesnevneren er at de bringer spennende tanker og perspektiver til torgs. Fremover vil vi presentere alle innleggene her på hoyre.no. Kapittel fem er skrevet av justispolitisk talsperson i Høyre, Mari Holm Lønseth. 👇
At politiet kommer når du ringer 112 er samfunnskontraktens viktigste løfte
Det norske politiet er egentlig ganske nylig reformert. I 2015 ble det igangsatt en politireform med bakgrunn i Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli. Politireformen var nødvendig for å sikre bedre ledelse, mer politikraft og bedre forebygging. Reformen var ikke perfekt, men den sørget for et bedre politi og bedre beredskap. Vi trenger en ny reform allerede.
På de ti årene som har gått siden sist gang vi reformerte politiet, har virkeligheten og kriminalitetsbildet endret seg dramatisk. Ungdomskriminaliteten er mer alvorlig og voldelig, samtidig som kriminelle nettverk bruker sosiale medier for å rekruttere unge til å begå kriminalitet på bestilling. Svindel og bedrageri finansierer gjengene, som skyr få midler. Folk, bedrifter og statskassa svindles for enorme summer. Nettverkene opererer også på tvers av landegrenser. Hendelser vi tidligere trodde var forbeholdt Sverige, utspiller seg nå i Norge. Vi må ikke lenger betale prisen for vår egen mislykkede integreringspolitikk, men også for den svenske.
I tillegg til å håndtere utenlandsk gjengkriminalitet, legger også statlige aktører beslag på politiets kapasitet. Sabotasje, spionasje og trussel fra fremmede aktører som ikke vil Norge vel, har blitt en del av politiets hverdag – uten at politiet har ressursene de trenger for å håndtere trusselen. Den enorme arbeidsbyrden gjør at politiet risikerer å bli satt i en situasjon hvor de ikke kan skjøtte ansvaret de er satt til. Det er derfor stadig flere opplever at politiet ikke kan hjelpe dem med den såkalte hverdagskriminaliteten.
Politimesteren i Oslo sier i klartekst at man ikke kan forvente at politiet kommer om bilen din blir stjålet. I Trøndelag så vi nylig at politiet ikke hadde kapasitet til å komme da en ansatt på en bensinstasjon ble slått og sparket på jobb. Det er uakseptabelt. Hvis politiet ikke har ressurser til å hjelpe nordmenn som blir utsatt for vold på jobb, vil tilliten til staten og myndighetene bli svekket. Det er ikke forenlig med den norske samfunnsmodellen.
Når kriminaliteten på gata øker, med mer vold og økt ungdomskriminalitet, trengs det flere politifolk ute for å bekjempe og forebygge lovbrudd. Politiutdanningen må tilpasses et moderne kriminalitetsbilde, der vi for eksempel utdanner spesialiserte etterforskere gjennom en egen etterforskningsutdanning, og vi må klare å beholde flere av politifolkene i jobb. Samtidig gjør en mer kompleks kriminalitet at vi trenger flere folk med annen kompetanse i politiet: Økonomer, revisorer, IT-utdannede blir alle
viktige for å avdekke og bekjempe kriminaliteten. Men mer penger løser ikke alt, og skal heller ikke være Høyres svar på alle problemer.
Jeg mener det er på tide med en helhetlig kriminalitetsbekjempelsesreform. En ny reform må forbedre politiet, men også kommunene, barnevernet, skolen og frivilligheten. Vi må vurdere om politiet er riktig organisert. NRK Brennpunkts dokumentar «Trailermannen» viste hvordan en person kan begå grov kriminalitet over lang tid, uten at politidistriktene utvekslet informasjon godt nok.
Samtidig må Norge også ha et straffenivå som er mer på linje med våre naboland og ha minst like effektive systemer for å sørge for at kriminaliteten får konsekvenser. Kriminelle gjenger må ikke oppleve at de lettere slipper unna med kriminalitet i Norge enn i Sverige eller Danmark. Politiet er viktig for å forebygge kriminalitet, og politiet må få mer ressurser til å drive forebygging. Men som regel har det gått for langt når politiet er inne i bildet. Det er hovedsakelig en god oppvekst, med trygge voksenpersoner, mestring på skolen, meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheten til å tjene ærlige penger som forebygger kriminalitet.
I dag klarer ikke ulike aktører i kommunen å snakke godt nok sammen for å forebygge. Hindringer i taushetsplikten må fjernes for å sikre at unge fanges opp, og politi, barnevern, skole og kommune kan snakke sammen på tvers. Unge som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet må i større grad kunne holdes innelåst og fratas mobiltelefon. Det både av hensyn til det enkelte barn, men også av hensyn til samfunnet.
Mange kommuner sliter med at et stort antall flyktninger kommer flyttende til kommunen, uten at de er godt nok integrert eller er i jobb, såkalte sekundærflyktninger. Selv om det er inngripende, er det nødvendig å stoppe denne flyttestrømmen. Flyktninger som kommer til Norge bør pålegges å bo i den kommunen de blir bosatt i over en lengre periode enn i dag, eventuelt at det stilles krav om arbeidsdeltagelse. Flyktninger skal ikke bosettes i områder med levekårsutfordringer eller en allerede høy flyktningandel. Om flyktninger bosettes i slike områder, har de større utfordringer med å bli godt integrert i Norge. Det er verken bra for de som bor i disse områdene, eller for dem som kommer.
Det må stilles tydeligere krav til kommunene i integreringsarbeidet: Om en kommune ikke lykkes med å lære flyktninger som kommer norsk, grunnleggende norske verdier og få folk ut i arbeid, bør de heller ikke få bosatt flyktninger hos seg.
Det må stilles tydeligere krav til den enkelte innvandrer: Om å lære seg norsk og komme seg i arbeid, men også om å respektere grunnleggende norske verdier. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en stor utfordring som også er alvorlig kriminalitet. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold må også få det straffenivået det fortjener.
Det er en sammenheng mellom hvor mange innvandrere som kommer og hvor godt vi lykkes med integreringen. Det trengs innstramminger i innvandringspolitikken. Særlig i muligheten til å få familiegjenforening. Den som får familien forent med seg må kunne forsørge sine familiemedlemmer, uavhengig av om vedkommende har kommet som flyktning eller ikke. Den som kommer til Norge, må også raskt lære seg norsk og kunne komme seg ut i arbeid. Dette er viktig for å unngå at barn vokser opp i fattigdom og dårlig integrerte familier, som igjen danner grunnlag for mer kriminalitet.
Det er ingen naturlov at kriminaliteten alltid skal øke. Ungdomskriminaliteten var også høy på begynnelsen av 2000-tallet. Det norske samfunnet evnet å få den ned. Det skal vi gjøre igjen. Vi skal ta vare på det som fungerer, og samtidig få alle nye ideer opp på bordet. De kriminelle skyr ingen midler. Da må også vi være åpne for å diskutere alle nye forslag.
Lese mer? Her finner du hele heftet med alle de 15 tekstene (PDF) 👉
