Ti eksempler på fordeler med offentlig-privat samarbeid
Her er ti eksempler på hvordan offentlig-privat samarbeid har bidratt til kvalitet, valgfrihet og kapasitet i velferden.
1. Private barnehager har bidratt til høy foreldretilfredshet i sektoren
Private aktører har bidratt til full barnehagedekning. I dag er halvparten av barnehagene drevet av private, og foreldrene betaler det samme uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat.
Selv om foreldre i private barnehager er noe mer tilfredse, særlig med lokaler, leker, mat og bemanningstetthet, er foreldre jevnt over svært fornøyd med barnehagetilbudet. Private aktører har bidratt til et større mangfold, mer valgfrihet og økt kvalitet. F.eks. er 3 av 4 profilbarnehager private.
2. Bergens beste sykehjem var privat
Da Bergen kommune rekommunaliserte Søreide sykehjem og Odinsvei bosenter i 2016, tok tillitsvalgte fra Sykepleierforbundet og Fagforbundet den private arbeidsgiveren i forsvar. Sykepleierforbundets tillitsvalgte ved Søreide sykehjem uttalte:
«Vi har alle valgt å jobbe i et privat selskap, og medlemmene våre ønsker å fortsette. Vi har det godt her. Ingen har snakket med oss, så kanskje de ikke har satt seg inn i hvordan ting drives her og hvordan vi har det».
De private sykehjemmene hadde lavt sykefravær, mellom 5 og 7 prosent totalt for både korttid og langtidsfravær, i følge NHO. Odinsvei hadde sykefravær ned i 3 prosent og har vært beste IA-bedrift i Hordaland. Til sammenligning har sykehjemmene i Bergen et gjennomsnittlig sykefravær på nær 12 prosent. Søreide sykehjem har vunnet Omsorgsprisen i Bergen og er første sykehjem som har klart
dette.
3. På Manglerudhjemmet smilte eldre fra øre til øre
Manglerudhjemmet i Oslo, et sykehjem for personer med demens i Oslo, var siden 2013 drevet av private. Med små ressurser og stor dugnadsånd fra alle ansatte innredet de med pub, restaurant, matbutikk, spa, og brygget eget øl. Institusjonspreget gikk ned og de hadde møbler som minnet om hvordan de hadde det hjemme. Det beste av alt var at kommunale sykehjem lærte av dette og kopierte mange av de gode tiltakene. Til tross for at Manglerudhjemmet gjorde de eldre fornøyde, valgte AP-byrådet å rekommunalisere Manglerudhjemmet.
4. Pandemien viste oss hvor viktig samarbeidet mellom offentlig og privat kan være
Da pandemien traff Norge startet et viktig samarbeid mellom det offentlige og private for å kunne gi rask hjelp til landets innbyggere. I starten var ikke byrådet i Oslo villige til å ta imot en håndsrekning fra private aktører for å få ned ventetidene, selv om Oslo opplevde en ekstremt presset situasjon. Dette skapte lange ventetider på over en uke.
Etter påtrykk fra Høyre forstod byrådet til slutt at de måtte samarbeide med private. Dette tok ned køene for koronatesting kraftig. Private aktører er ofte langt raskere med å skalere opp tjenester enn det kommunen er.
5. Oppsalhjemmet fikk internasjonal oppmerksomhet. Likevel tok Oslo kommune over
Mai 2023 tok Oslo kommune over driften til Oppsalhjemmet, som flere ganger har mottatt internasjonale priser for sitt kvalitetsarbeid. Sykehjemmet var det siste kommersielle i Oslo. Da Riksrevisjonen i 2018 lagde en rapport om norsk eldreomsorg, trakk de frem Oppsalhjemmets arbeidsmetoder for kvalitet og pasientsikkerhet hele 62 ganger. Stephan Ore, overlege på Oppsalhjemmet satte Norge på kartet internasjonalt fordi han innførte “Sikkert Legemiddelbruk i Sykehjem”. De klarte å halvere antall legemidler beboeren brukte, sammenlignet med det som er normalt (fra 9-10 til 4,2) De satset på ikke-medikamentelle tiltak som aktivering og fysisk aktivite og de gjennomførte halvårlige legemiddelgjennomganger. Resultatet var at pårørende rapporterte om økt livsglede.
6. Flyktningkrisen viste betydningen av å raskt kunne skalere opp kapasitet
I 2015 opplevde Norge en eksplosiv vekst i antallet asylsøkere. I løpet av kort tid kom 31 150 asylsøkere til Norge. Det offentlige måtte raskt sikre bosetting. Private virksomheter bidro gjennom å ruste opp og raskt få på plass flere mottak, slik at det offentlige kunne levere de tjenestene som de er pliktige til. Campingplasser og lignende ble omgjort til asylmottak på rekordtid. UDI har selv sagt at bruken av private aktører var helt avgjørende for å få en rask oppskalering av plasser på mottak. Det var i størst grad de kommersielle aktørene som hurtig stilte med kapasitet.
Et ferskere eksempel på behovet for private finner man i forbindelse med Ukraina-krisen i 2022. Fredag 4.mars klokken 19:00 inviterte UDI alle etablerte driftsoperatører til å levere nye tilbud om akuttinnkvartering, med frist for innlevering mandag 7. mars klokken 16:00. De fikk inn mange tilbud før fristen og Norges største private driftsoperatør leverte for eksempel inn tilbud om 6000 nye plasser fordelt på 30 lokasjoner.
7. Norsk restaurantskole bidro til at 95 prosent fullførte videregående skole
Det normale i skolen er at 3 av 10 fullfører restaurant- og matfag, et yrkesfaglig studievalg, på normert tid (3 år). I 2017 ble Norsk Restaurantskole, en yrkesfaglig friskole startet opp som et alternativ for elevene. Skolen samarbeider tett med restaurantbransjen om å gi praksisnær undervisning. De klarte å få 95 prosent av elevene til å fullføre i løpet av tre års skolegang, og de fikk gitt lærlingplass til alle i samarbeid med kjente restauranter som Brasserie France og Vaaghals. Denne type tilbud står nå i fare fordi Ap/Sp-regjeringen gjør innstramninger i friskoleloven som innebærer at yrkesfaglige friskoler hverken kan videreutvikle tilbudet eller utvide kapasiteten. Det skal heller ikke kunne opprettes nye linjer eller skoler.
8. Akademiet VGS i Drammen har blant landets beste resultater
Akademiet Videregående skole i Drammen har over tid hatt noen av landets mest imponerende skoleresultater. Skolen har de siste årene vært den skolen i Norge med best læringsmiljø og høyest trivsel av samtlige skoler i utdanningsdirektoratets elevundersøkelse. Også de årlige personalundersøkelsene viser at lærerne trives og er stolte av arbeidsplassen sin. Skolen scorer også høyt på Utdanningsdirektoratets skolebidragsindikator, som justerer de høye resultatene for elevenes bakgrunn.
9. Private hjemmetjenester kan gi færre å forholde seg til
Ifølge en undersøkelse gjort av Forbrukerrådet i 2016, lover 9 av 22 kommersielle tilbydere at brukerne skal få besøk av en fast hjemmehjelper. Til sammenligning lover kun tre av de 21 kommunale hjemmetjenestene det samme.
Dette er gjennomgangstone blant mange av de som benytter fritt brukervalg. Ettersom de selv får bestemme hvem som kommer hjem til seg, er ofte tjenestene mer tilpasset brukerne.
Her er tre eksempler:
- Ellinor Åsheim (85 år) fra Kvalsvik i Haugesund var misfornøyd med hjemmetjenestetilbudet fra kommunen. “Det kom en ny person hver gang og de spurte og spurte og spurte. Det fungerte ikke i det hele tatt”, sa Ellinor til NRK (01.09.21, kl. 15.06). Hun byttet til privat hjemmehjelptjeneste: “[…] Da får jeg den hjelpen jeg trenger, og da får jeg bestemme hvem som skal komme hjem til meg. Og i kommunen kommer de når det passer de, de har mye å gjøre og det er stadig nye folk.»
- Torill Buer (71 år) fra Lommedalen ble lam etter en operasjon i ryggen. Etter opptreningen trengte hun hjelp til de mest intime tingene. Dusjen om morgenen og muligheten til å stelle seg og få ting gjort på sin måte. «Det viktigste for meg er å starte dagen med å dusje. Kommunen kunne tilby meg dusj én dag i uka, men de informerte meg også om flere private tilbydere jeg kunne velge mellom. Jeg snakket med alle sammen og valgte en aktør som kunne hjelpe meg å dusje hver morgen klokka 8», sa hun til Dagbladet.
- Ole Christian Høie (75 år) var også lei av å forholde seg til stadig nye hjelpere: «Disse private firmaene er jo mye mindre bedrifter med mange færre ansatte. Du opplever ikke at leiligheten blir rent ned av mennesker du ikke har hatt besøk av før eller etter hvert ikke husker at du har hatt besøk av fordi det kan bli så veldig mange forskjellige som kommer», sier han. Om overgangen til private sier han: «Jeg har bare én person å forholde meg til, og det er en velsignelse».
10. Fritt behandlingsvalg har gitt økt valgfrihet for pasientene. Nå forsvinner døgnplasser innen rus og psykiatri!
Fritt behandlingsvalg førte til økt valgfrihet, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder, i følge en evalueringsrapport fra 2021. Det økte mangfoldet er spesielt relevant innen psykisk helsevern, rusmiddelbehandling og rehabilitering.
Gjennom avviklingen av fritt behandlingsvalg ser vi nå dessverre en nedbygging av døgnplasskapasiteten innenfor rus og psykiatri. Mange av pasientene står uten behandlingstilbud. De som ikke er ferdigbehandlet risikerer å havne i behandlingskø for offentlig plass. For enkelte er ventetid estimert til flere måneder. Ett eksempel er Mariann som mister tilbudet sitt . Hun har slitt med rus og psykiske problemer i hele voksenlivet. Hos Vitalis Kragerø føler hun at hun ble sett og fikk riktige medisiner og behandling.
Last ned rapport om Høyres politikk for å ta alle gode krefter i bruk
Du kan lese mer om dette i Høyres omfattende rapport om samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører, som har vært ledet av Tone Wilhelmsen Trøen, leder av helse- og omsorgskomitéen på Stortinget for Høyre.
