Slik vil Høyre styrke rådgivningstjenesten i skolen
– Mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse blir en av de store utfordringene i tiårene som kommer, sier Høyres skolepolitiske talsperson, Jan Tore Sanner.
Torsdag la Jan Tore Sanner frem Høyres forslag til fornyelse av rådgivningstjenesten i skolen.
– Det er viktig at elevene får god veiledning og ikke fristes til valg hvor det er synkende behov for arbeidskraft. Det er behov for å reformere karriereveiledningen, sier Sanner.
Forslaget er en direkte oppfølging av Høyres forslag til ungdomsskolereform.
– Alt for mange elever får for dårlig veiledning på ungdomsskolen. Det gir mange feilvalg med den konsekvens at mange ungdommer bruker for lang tid før de kommer i arbeid. En undersøkelse viser at omtrent hver femte elev sier de ikke har fått god nok informasjon til å ta et informert utdanningsvalg. Nå vil vi løfte karriereveiledningen i skolen, fortsetter Sanner.
Høyres fire tiltak for bedre rådgivning i skolen:
- Finne ut hvordan rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet mellom karriereveiledningen, NAV, og arbeids- og næringsliv kan bli bedre.
- Vurdere om “karriereveileder” skal være en egen stillingskategori i skolen og innføre krav til kompetanse for å være rådgiver i skolen.
- Styrke og videreutvikle videreutdanningstilbudet for dem som gir elevene karriere-råd i skolen
- Sikre at ungdomsskoler i områder med høy innvandrerandel har tilgang på minoritetsrådgiver
Store forskjeller
– Utdanningsdirektoratet anbefalte i 2009 at rådgivere i skolen burde ha formell kompetanse. Likevel stilles det fortsatt ingen formelle krav til det å være karriereveileder på ungdomsskolen. Høyre vil stille krav til veiledernes kompetanse og vurdere om “karriereveiledere” kan bli en egen stillingskategori i skolen.
Halvparten av de ansatte rådgiverne på ungdomsskolen har ikke studiepoenggivende fag i rådgivning eller karriereveiledning i dag.
– Det er store forskjeller mellom skoler i hvor god rådgivning elevene får. Under halvparten av de ansatte rådgiverne på ungdomsskolen har studiepoenggivende fag i rådgivning eller karriereveiledning. Derfor foreslår vi å styrke og videreutvikle videreutdanningstilbudet for dem som gir elevene karriereråd i skolen, sier Sanner.
Ønsker flere minoritetsrådgivere
I regjering sørget Høyre for å øke antallet minoritetsrådgivere i skolen, i dag er 59 minoritetsrådgivere utplassert på videregående og ungdomsskoler i alle landets fylker, og ved enkelte voksenopplæringskontor.
– Rådgivingstjenesten har også et viktig mandat for å medvirke til å utjevne sosiale forskjeller, motvirke frafall og bidra til bedre integreringen. Om vi skal skape en best mulig rådgivningstjeneste må vi sørge for at rådgiverne også har et helhetlig perspektiv på elevene og samfunnet rundt. Det bidrar minoritetsrådgiverne til, fortsetter Sanner.
Minoritetsrådgivere jobber for å hjelpe elever i vanskelige situasjoner og for at unge mennesker skal ha mulighet til å bestemme over egne liv. Det gjelder særlig elever som har forventninger fra to kulturer.
– Som kunnskaps- og integreringsminister fikk jeg på plass en stor vekst i antall minoritetsrådgivere slik at flere videregående skoler i områder med høy innvandrerandel fikk en egen rådgiver eller tilgang til en. Behovet er fortsatt stort, og Høyre mener det er viktig å prioritere ungdomsskolene fremover, avslutter Sanner.
