Høyre-seier for retten til å stå lenger i jobb

Høyre er enig med regjeringspartiene, Venstre, KrF, SV og MDG om et nytt pensjonsforlik i Stortinget.

Høyre har fått gjennomslag for sine viktigste krav:
1) Heve aldersgrensen fra 70 år til 72 år i staten
2) Ingen plikt til å fratre når du når særaldersgrensen
3) Økt grense for individuell pensjonssparing (IPS)

– Dette er en historisk bred enighet om pensjon. Vi er alle tjent med at endringene i pensjonssystemet har bred støtte for å kunne stå seg over tid, sier Høyres 1. nestleder Henrik Asheim.

Bakgrunnen for forliket er regjeringens forslag til endringer i pensjonssystemet, som oppfølging av konklusjonene fra Pensjonsutvalget regjeringen Solberg satte ned.

Flere skal få stå lenger i jobb – hvis de vil

Partiene er enige om å heve aldersgrensen for å stå i jobb i staten fra 70 til 72 år og at ingen skal være pliktig til å fratre jobben sin når de når særaldersgrensen for de yrkene som har det. 

– Dette er et viktig bidrag for å bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet. Vi har snakket mye om at flere må stå i jobb lenger. Da må vi også fjerne de hindringene som stopper folk som vil jobbe lenger å faktisk gjøre nettopp det. Jeg håper dette også vil bedre arbeidslivets holdninger overfor eldre arbeidstakere som ønsker å fortsette i jobb, sier Asheim.

Solberg-regjeringen fjernet plikten til å fratre når du oppnår særaldersgrensen i de fleste yrkene som har det. Det gjelder blant annet ansatte i politiet, sykepleiere, jordmødre og ambulansearbeidere. I Hurdals-plattformen står det at regjeringen skal gjeninnføre denne plikten. I forhandlingene har Høyre fått gjennomslag for at ansatte beholder retten til å jobbe etter nådd særaldersgrense.

– Vi fjernet plikten til å gå av da vi satt i regjering. Det gir ingen mening å tvinge en frisk og motivert 60-åring til å pensjonere seg. Vi må ikke skyve folk ut av arbeidslivet. Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene i forhandlingene har gått bort fra egen regjeringsplattform og er med på å la folk få stå lenger i jobb, sier Asheim.

Bedre ordninger for å spare til egen pensjon

Ordningen for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) er et viktig insentiv til egen pensjonssparing. I 2022 reduserte regjeringen det årlige sparebeløpet for IPS fra 40 000 kroner til 15 000 kroner.

– Da regjeringen kuttet i denne ordningen ga det et uheldig signal om at de ikke lenger oppfordret folk til å spare til egen pensjon. Vi vet at kuttet førte til en halvering av antallet nordmenn som sparte til pensjon. Når vi nå øker beløpet håper jeg flere ser fordelene med å sette av litt penger til sin fremtidige pensjon, sier Asheim.

Ifølge Finans Norge er nordmenns sparing i IPS halvert etter endringen fra og med 2022. Høyre har som en del av forliket forhandlet inn at grensen fra og med statsbudsjettet 2026 skal heves fra 15.000 kroner til minst 25.000 kroner i året.

Les avtalen her: