Høyre varsler hardere kamp mot arbeidslivskriminalitet
Høyre legger frem 51 tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Nye verktøy til arbeidstilsynet, statlig lønnsinndrivelse og tøffere sanksjoner mot useriøse er blant tiltakene Høyre vil ha i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
– Arbeidslivskriminaliteten er blitt mer profesjonalisert og organisert. Skal vi luke ut de useriøse og kriminelle aktørene i norsk arbeidsliv, er vi nødt til å tenke nytt, sier Høyres 1. nestleder Henrik Asheim.
Høyre legger frem en rekke nye tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Planen inneholder 51 tiltak som skal bidra til bedre forebygging og fjerning av gråsoner, flere og hardere sanksjonsmuligheter til Arbeidstilsynet og bedre ivaretakelse av ofrene som rammes.
Bakgrunnen er stadig mer omfattende arbeidslivskriminalitet i Norge, som er blitt både grovere mer profesjonalisert. I tillegg til å frata samfunnet milliarder av skattekroner, rammer kriminaliteten enkeltmennesker hardt i form av utrygge arbeidsforhold, lønntyveri og menneskehandel.
Vil “oute” bedrifter med grove lovbrudd
Blant tiltakene Høyre ønsker seg, er at Arbeidstilsynet skal kunne offentliggjøre grove og gjentatte lovbrudd der pålegg eller stansingsvedtak ikke etterleves.
– Når aktører begår grove brudd og ikke retter seg etter de påleggene de får, må det få konsekvenser. Og skal vi stoppe de useriøse, må vi strupe inntektene deres. Da må folk få vite hvem de er, slik at de kan unngå handel med dem, sier stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre.
Stokkebø presiserer at dette ikke skal ramme bedrifter som gjør mindre feil og retter seg etter pålegg, men mot de groveste lovbruddene som ikke rettes. Partiet foreslår i tillegg at Arbeidstilsynet skal kunne gi forenklede bøter ved åpenbare, dokumenterbare lovbrudd under tilsyn på arbeidsplasser.
Statlig lønnsinnkreving for lønnstyveri-ofrer
Utenlandske arbeidstakere er særlig utsatt for arbeidslivskriminalitet, og en av de vanligste måtene å utnytte sårbare arbeidstakere på er lønnstyveri. Det betyr at arbeidsgiver ikke betaler ut lønnen man har rett på. Nå foreslår Høyre at disse arbeidstakerne skal få staten på sin side gjennom at staten skal kunne kreve inn lønnen.
– Samtidig som vi skal slå hardt ned på de som fratar folk noe så grunnleggende som inntekten deres, må vi også hjelpe ofrene som rammes. At staten kan overta lønnsinnkrevingen i åpenbare tilfeller av lønnstyveri, er et viktig steg på veien, sier Asheim.
Krav om skriftlig arbeidskontrakt og fjerning av tusenlapp
I rekken av andre tiltak Høyre vil se nærmere på er krav om skriftlig arbeidskontrakt fra første arbeidsdag og fjerning av tusenlappen som kontantseddel. – Vi ser på flere tiltak for å få bukt med stadig proffere kriminell virksomhet. Vi er helt nødt til å stramme til når vi ser at flere vrir seg unna. Både manglende arbeidskontrakter og bruk av kontanter går igjen hos de useriøse, sier Stokkebø.
Noen av Høyres tiltak for et tryggere arbeidsliv:
- Offentliggjøre grove og gjentatte brudd, der pålegg eller stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister.
- La staten overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri.
- Utrede krav om skriftlig arbeidskontrakt fra første arbeidsdag, og som minimum innføre krav om at lønnsopplysninger og de mest sentrale arbeidsvilkårene skal være gitt skriftlig fra dag én.
- Utrede et bot-system (parkeringsbot-system) for mer åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven og annen arbeidskriminalitet, med forenklet bevisbyrde for Arbeidstilsynet.
- Vurdere å avskaffe tusenlappen som kontantenhet.
- Gjøre lønnsinndrivelse for arbeidstakere som ikke får utbetalt lønn fra arbeidsgiver til en del av ordningen med fri rettshjelp.
- Innføre en digital løsning for arbeidskontrakter, for å sikre enklere kontroll av at arbeidstakernes rettigheter og lønnskrav blir ivaretatt.
- Tilgjengeliggjøre mer seriøsitetsinformasjon med private virksomheter og forbrukere, slik at de lettere kan ta bedre og informerte valg og unngå handel med useriøse.
- Utrede en egen A-krimlov, med hjemler for informasjonsdeling og gjennomføring av felles stedlige kontroller.
- Styrke satsingen på forebyggende kampanjer på arbeidstakernes eget morsmål, slik som Arbeidstilsynets “Know Your Rights”.
