Høyres fem løfter til skolestarterne

Når over 60 000 barn begynner på skolen etter sommerferien, er målet at alle skal gå ut med et vitnemål eller et fagbrev 13 år senere. Derfor har partileder, Erna Solberg, fem løfter til høstens skolestartere.

Erna Solberg på Greverud (SFO) - foto Hans Kristian Thorbjørnsen — Etter flere år med flere gode trender i skolen, har dessverre pilene begynt å snu. Erna Solberg har fem løfter til høstens skolestartere: – Elevene skal rett og slett lære mer.

Høyres redaksjon Sist oppdatert: 4. juni 2024 Ca. 9 minutter lesetid

Høyre vil skape et samfunn med muligheter for alle. Skolepolitikken er helt avgjørende for å få det til.

– En god skole gjør at alle barn, uavhengig av bosted og bakgrunn, får mulighet til å utvikle evner, ferdigheter og selvtillit – sånn at man kan leve et godt og selvstendig liv, og ta del i store og små fellesskap, sa Solberg i sin tale.

– Det var ingenting som gledet meg mer som statsminister enn at gjennomføringsgraden i videregående skole økte fra 72 til 80 prosent med Høyre i regjering. For bak de tallene er det over 6000 flere enkeltelever som fullfører og består – hvert eneste år, sa Solberg, og takket alle lærerne og foreldrene som engasjerer seg for at sine elever og barn skal strekke seg litt ekstra.

PISA-sjokket endret debatten om norsk skole

I år 2000 ble det gjennomført en PISA-undersøkelse som viste at norske 15-åringer hadde lavere kompetanse i lesing, matematikk og naturfag enn mange andre land i Europa. Dette ble kalt «PISA-sjokket», og endret den politiske debatten om norsk skole.

– Takket være PISA-sjokket, vet vi i dag mye mer om norsk skole. Vi har et bedre grunnlag enn noen gang før for å drive en kunnskapsbasert skolepolitikk. Dessverre viser tallene at det er grunn til å rope varsku igjen, sa Solberg.

PISA-sjokket ledet til at Høyre i regjering la frem Kunnskapsløftet som trådte i kraft i 2006, og deretter til at Høyre i regjering fra 2013 til 2021, prioriterte kunnskap og læring i skolen. Det har gitt resultater.

Pilene peker i feil retning

Etter flere år med flere gode trender i skolen, har dessverre pilene begynt å snu.

I den norske skolen er det særlig disse fem områdene som vekker grunn til bekymring:

Resultatene er for dårlige 1 av 3 elever sliter med lesing, og 1 av 3 elever mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk. Norske ungdomsskoleelever har de siste årene blitt dårligere i matematikk, naturfag og lesing.
Frafallet er fortsatt for stort og elevene er mindre til stede. 1 av 5 elever fullfører ikke videregående utdanning. Frafallet er størst på yrkesfaglig opplæring. Samtidig har fraværet økt kraftig på 10. trinn og i videregående skole etter pandemiårene.
Guttene sakker akterut. Det er flere gutter enn jenter som trenger ekstra hjelp med læring. Nesten 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.
Det er ikke trygt for alle på skolen. Mange elever opplever et dårlig skolemiljø og lærere opplever et utrygt arbeidsmiljø.
For mange lærere og rektorer slutter. En undersøkelse fra KS i 2015 sier at 33 prosent slutter de første fem årene. I en undersøkelse fra NIFU i 2022 oppgir 44 prosent av lærerne at de var helt eller litt enige i påstanden «jeg tenker ofte på å slutte som lærer». Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting har økt de siste årene.

Årsaken til at pilene peker feil vei, er sammensatte. Utviklingen og trendene i samfunnet har stor betydning for læringen, og utfordrer skolepolitikken. Erna Solberg mener skolen må være en motvekt til de negative samfunnstrendene.

– Alle disse utviklingstrekkene gjør at skolens samfunnsoppdrag er vanskeligere og viktigere enn før. Vi må ha et utdanningsløp som gir gode grunnleggende ferdigheter, utjevner sosiale forskjeller og som er en motvekt til de mer negative utviklingstrekkene i samfunnet, sa Solberg.

Solberg er bekymret for en holdningsendring, der noen ser ut til å tro at skolen har et stadig større ansvar for elevenes læring og utvikling. Hun viste til leseundersøkelsen for 2024 som viser at færre foreldre leser for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet bare 75 prosent. Det er en nedgang på 18 prosentpoeng på seks år.

– Det må være lov å spørre seg om ikke noen foreldre tror at de kan overlate til skolen å lære barna å bli gode lesere, sa Solberg.

En lærekontrakt for samfunnet

Solberg tok til orde for en samfunnskontrakt mellom skolen og resten av samfunnet. Først og fremst handler læringskontrakten om at skolen må heve læringstrykket og i større grad enn i dag være en motvekt for de negative samfunnstrendene.

– Det betyr at elevene skal lære å konsentrere seg bedre, fordype seg mer – og lese, skrive og regne fra starten av. Elevene skal rett og slett lære mer, sa Solberg.

Solberg mener at løsningen for å få til det, er at vi snakker mer om ansvarsfordeling.

– Det er skolen som må sørge for at barn lærer seg grunnleggende ferdigheter. Lesing, skriving og regning. Og så må foreldrene forsterke læringstrykket og supplere med frokost, nok søvn, matpakke, leksehjelp, fysisk aktivitet – og helst litt lesing på sengekanten.

Hun viste til at det også vil frigjøre tid og ressurser i skolen til å fokusere på læring, og til å gi ekstra hjelp til de elevene som ikke har den støtten hjemme.