Høyre sikrer flertall for en styrket forsvarsplan
Stortingets utenriks- og forsvarskomite avga tirsdag innstilling i saken om langtidsplan for forsvarssektoren for 2025–2036. Samtidig ble et forlik om langtidsplanen presentert.
Forliket innebærer blant annet en styrket satsing på langtrekkende luftvern for å kunne legge til rette for permanent beskyttelse av østlandsområdet med stor befolkning og kritiske samfunnsinstitusjoner, og at det skal anskaffes seks nye ubåter. Den økonomiske rammen økes med elleve milliarder kroner i forliket sammenlignet med det opprinnelige forslaget, og de elleve milliardene flyttes frem tidligere i planperioden.
– Høyre er fornøyd med forhandlingsresultatet. For oss har det vært avgjørende med bedre luftverndekning, styrket ubåtkapasitet, en ny dronestrategi, fokus på Forsvarets personell, og på styring og kontroll med gjennomføringen av langtidsplanen. Forsvaret må få et betydelig løft både nå og i årene fremover, sier Ine Eriksen Søreide.
Det er et samlet Storting som står bak forsvarsforliket, og det er en historisk enighet. Forhandlingene har vært ledet av Høyres stortingsrepresentant og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide.
– Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det helt nødvendig med en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av Forsvaret gjennom skiftende politiske flertall. Derfor er det ekstra viktig at alle partiene har klart å samles om et forlik. Det gir nødvendig forutsigbarhet i gjennomføringen av planen. Både personellopptrappingen og store, langsiktige investeringer er avhengig av forpliktelse over svært mange år, sier Eriksen Søreide.
Høyre har i alle år vært en pådriver for å styrke Forsvaret. Høyre foreslo å øke bevilgningene til Forsvaret i våre alternative budsjetter for 2023 og 2024. Under Solberg-regjeringen fikk Norge et sterkere og mer kampklart forsvar. Bevilgningene til forsvarsformål økte betydelig under Solberg-regjeringen (2013-2021) med en realvekst på 36,2 prosent. Dette i kontrast til utviklingen under Stoltenberg II-regjeringen (2005-2013), da bevilgningene til forsvarsformål i denne perioden reelt sank med 4,9 prosent.
– Dagens enighet viser at styrkingen av Forsvaret som Høyre igangsatte i regjeringen var riktig. Stortingets forsvarsforlik bygger videre på styrkingen av og retningsvalgene som ble tatt for Forsvaret fra 2013. Høyre har i forhandlingene vært krystallklare på at det er helt nødvendig med en kraftig satsing på Forsvaret i årene fremover, sier Ine Eriksen Søreide.
Viktige gjennomslag i Stortinget:
Økonomisk ramme
- Stortinget er enige om langtidsplan som styrker forsvaret av Norge med 611 milliarder kroner de neste 12 årene, fra 2025-2036. Alle forsvarsgrenene skal styrkes, med mer personell og nye kapasiteter.
- Den økonomiske rammen økes med 11 milliarder kroner i forliket sammenlignet med det opprinnelige forslaget, og de 11 milliardene flyttes frem tidligere i planperioden.
Luftvern
- Forliket innebærer en styrket satsning på langtrekkende luftvern for å kunne legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet inkludert Oslo med stor befolkning og kritiske samfunnsinstitusjoner.
Ubåtkapasitet
- Opsjonen på den sjette ubåten utløses, og vi går dermed fra fem til seks ubåter.. Med seks ubåter vil Forsvaret til enhver tid kunne operere flere ubåter på patrulje samtidig i norsk farvann og i Norges nærområder. Dette vil vesentlig øke Norges evne til både avskrekking i og overvåking av norske og allierte havområder.
Personell og kompetanse
- Det skal iverksettes konkrete tiltak for å rekruttere, beholde og re-rekruttere tilstrekkelig personell og kompetanse til Forsvarets struktur, og gis tilstrekkelige insentiver til at Forsvaret forblir en attraktiv arbeidsplass.
- Regjeringen må legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekt blir pensjonsgivende.
- Det utredes nærmere hvordan utdanningskapasiteten for militær utdanning i Nord-Norge skal økes.
Dronestrategi
- Det skal utarbeides og iverksettes en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet.
Kostnadskontroll og rapportering
- Den vedtatte planen innebærer at det skal brukes svært mye mer penger på Forsvaret de neste årene, og planen har mange usikkerhetsmomenter. Det er også risiko knyttet til om den nødvendige personellopptrappingen kan gjennomføres. Det innføres derfor en ny ordning der regjeringen årlig rapporterer til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen, gjennom hele planperioden.
