Høyre vil styrke turismen i Nord-Norge 

Regjeringen ønsker å innføre norsk lønn på cruiseskip dersom skipet tilbringer over 50 prosent av seilasen i Norge. Det mener Høyre vil være skadelig for turismen i Nord-Norge, og sier krystallklart nei til lefling med internasjonale prinsipper.  

Høyre er svært bekymret for konsekvensene av et forslag regjeringen sendte på høring 1. mai. Det handler om endringer i allmenngjøringsloven og sektorlovgivning med hensyn til skipsfart. Det vil medføre krav om norsk lønn til alle ansatte på cruiseskip dersom mer enn 50 prosent av seilasen er i Norge.  

Høyre mener at forslaget til regjeringen er altfor omfattende.  

– Vi frykter at det vil svekke konkurransekraften til norsk industri og næringsliv som er avhengig av skipsfarten. Spesielt reiselivsnæringen som er viktig for sysselsetting og verdiskaping langs kysten og særlig i Nord-Norge, sier Linda Hofstad Helleland, Høyres næringspolitiske talsperson.  

– Dette kan svekke turismen i distriktene og kan gjøre verdensarvfjordene enda mer utsatt, ettersom man ikke drar lengre nord. Det vil være katastrofalt for reiselivsnæringen i nord. Vi har en historisk næringsfiendtlig regjering, og denne gangen er det Nord-Norge som ofres på regjeringens ideologiske alter. Dette viser dessverre atter en gang hvor totalt frakoblet regjeringen er fra næringslivet, sier Helleland.  

Anna Molberg, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av arbeids- og sosialkomiteen, roper også varsku: 

– Skipsfarten er ikke tjent med et sammensurium av ulike regler. Som sjøfartsnasjon ville vi ikke selv funnet oss i den slags overstyring fra andre land av norske skip. Norge, med stolt historie og posisjon som sjøfartsnasjon, bør ikke rokke ved flaggstatsprinsippet som har tjent vår maritime næring godt. Regjeringen har heller ikke tatt seg bryet med å konsultere ESA i forkant, og det derfor er uklart om dette vil stå seg rettslig. Det skaper en helt unødvendig uforutsigbarhet for næringen. 

Ikke gjennomførbart

Molberg mener det vil være katastrofalt både for internasjonal skipsfart og skaper stor uforutsigbarhet for sjøfolk.  

– Skipsfarten har i dag tariffavtaler som er fremforhandlet mellom partene. Avtalene sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk tilpasset det kostnadsnivået den enkelte har i sitt hjemland. Dette er den norske modellen og regjeringen griper nå inn i det forhandlingsinstituttet vi tradisjonelt har hegnet om.  

Regjeringens forslag om norske lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske sjøfolk er svært vanskelig å kontrollere. Det vil kreve et enormt byråkrati og tilsynsvirksomhet. Her skal man altså kontrollere at den enkelte har fått norsk lønn den lille tiden skipet anløp en norsk havn.  

Fyrverkeri av byråkrati og umulig å kontrollere

– Hva hvis norske sjøfolk plutselig skulle skifte lønnsnivå den lille tiden de anløp en spansk eller gresk havn? Det hadde blitt ganske kaotisk hvis alle land skulle gjøre slik den norske regjeringen foreslår, sier Molberg.  

Hun minner om at disse sjøfolkene uansett ikke lever eller bor i høykostlandet Norge.  

– De har kost og losji dekket av arbeidsgiver og de har dekket reise til og fra skipet. Dette er sjøfolk uten tilknytning til Norge annet enn at skipet de jobber på anløper en norsk havn under et større seilas.  

Molberg er krystallklar i talen om regjeringens mangel på forståelse for skipsfart.  

– Det virker som regjeringen ikke skjønner forskjell på innenriks og utenlandsk skipsfart. Prinsippene for lønnsdannelsen i internasjonal skipsfart er globalt forhandlet, og Norge bør ikke bryte med det, sier Molberg. 

I 2021 var det 40 000 utenlandske anløp i norske havner, og av disse ble 400 kontrollert.  

– Det man nå vil innføre er klin umulig, og vil være et mye større arbeid enn disse kontrollene. I tillegg må man sjekke lønn som betales ut på etterskudd og sjekke arbeidskontrakter. Det er ikke gjennomførbart, og cruisebåter har ofte over 1 000 ansatte. Dette vil bare gi et byråkratisk inferno, sier Hofstad Helleland.