Hvorfor snakker alle om sykepengeordningen?
Utgiftene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har blitt en brennhet potet. Henrik Asheim leder programkomiteen i Høyre og foreslår flere grep.
I statsbudsjettet for neste år øker utgiftene til sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger mer enn utgiftene til Forsvaret. Det skjer etter en kraftig økning i sykefraværet de siste årene. I tillegg pågår programarbeid i partiene og forhandlinger mellom partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Kombinasjonen av dette har gjort sykepengeordningen til en brennhet debatt.
Selvsagt er sykepengeordningen en del av den politiske debatten også i Høyre. Programkomiteen har allerede foreslått flere grep, og komitéleder Henrik Asheim peker særlig på én type fravær:
– Det største problemet er langtidsfraværet og at for mange langtidssykmeldte ikke kommer tilbake i jobb.
Asheim sier at de derfor har konsentrert seg om å se på sykmeldingspraksisen og kostnadsfordelingen mellom NAV og arbeidsgivere. Målet er å styrke insentivene for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb.
Arbeidet med et nytt stortingsvalgsprogram for perioden 2025-2029 fortsetter frem mot landsmøtet i mars 2025. Endelig utkast sendes til landsmøtedelegatene på nyåret. Asheim og programkomiteen gleder seg til å jobbe med innspillene som blir sendt inn.
– Det pågår spennende prosesser i Høyre-foreninger over hele landet. Jeg er åpen for alle forslag som kan bidra til at vi reduserer sykefraværet, sier Asheim.
Kan ha motsatt effekt
Samtidig påpeker Høyre-nestlederen at helheten må ivaretas. Programmet må henge sammen og tiltakene må stå i stil til hverandre. Det er også viktig å se på konsekvensene av tiltakene. Asheim viser til at en reduksjon i arbeidstakers utbetaling av sykepenger faktisk kan gi negative utslag for kommuneøkonomien.
– Mange ansatte har tariffavtaler og bedriftsinterne ordninger som gir rett til full lønn under sykdom. For en kommune vil en reduksjon i sykepengeordningen ikke nødvendigvis spare kommunene for penger. Det vil faktisk kunne øke dersom statens bidrag blir mindre og rett til full lønn under sykdom forhandles inn i tariffavtalen, sier Asheim.
Dette foreslår Høyre i programutkastet:
• Høyre vil forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær. Et forslag er å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet.
• Bidra til økt kompetanse i bedriftene om hvordan langtidssykmeldte bør følges opp.
• Sikre at legens vurdering av restarbeidsevne og begrunnelse for sykemeldingsgrad alltid skal komme frem av sykemeldingen.
Skal fraværet ned, må partene med
Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, best kjent som IA-avtalen, er en avtale mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Den første avtalen kom på plass i 2001.Nå er det den femte avtalen som reforhandles og skal gjelde fra januar 2025 I avtalen er det satt et mål om at sykefraværet skal reduseres med 10 prosent.
Fra utsiden av IA-forhandlingene ser vi at det er uenighet mellom LO og NHO. NHO har uttalt at de ikke vil frede dagens sykepengeordning i fire nye år, mens LO sier at alt annet er uaktuelt.
Arbeidstakerorganisasjonene YS, Unio og Akademikerne har åpnet for en utredning av sykepengeordningen, mens LO åpner for en «bred kunnskapsinnhenting» under forutsetning av at sykepengeordningen fredes i avtalen. Stortinget har åpenbart et stort ansvar i denne diskusjonen, og det er ikke sånn at partene alene skal forvalte sykepengeordningen.
– Men jeg mener det er et selvstendig poeng, og har vært det i over 20 år, at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er en del av enigheten om sykepengeordningen, nettopp fordi det har så mye å si for deres medlemmer. Dersom ikke partene finner felles løsninger, vil det bare flyttes over i lønnsoppgjørene, sier Henrik Asheim.
