Slik vil Høyre få ned sykefraværet

Høyre ser med stor uro på det økende sykefraværet. I det siste utkastet til nytt partiprogram varsles en rekke tiltak for å snu utviklingen.

Norge skiller seg ut med et vedvarende høyt sykefravær etter pandemien. De fleste andre europeiske land har derimot hatt nedgang etter koronapandemien. 

I det siste utkastet til nytt partiprogram lanserer Høyre nå flere nye tiltak for å få bukt med utviklingen. De konkrete forslagene kan du se nederst i saken.

– Det er helt klart at vi må ta grep for å redusere sykefraværet. Vi vet at veien fra langtidssykefravær til varig utenforskap fra arbeidslivet er kort. Det tror jeg er mulig å gjøre noe med, uten å kutte i sykepengene folk får utbetalt, sier Høyre-leder Erna Solberg.   

Nytt toppnivå

Det legemeldte sykefraværet er nå på samme nivå som toppåret i 2009, da det var svineinfluensa. Det har vært en økning både i antall sykmeldte og antall sykefraværsdager.  

– Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, og det er alvorlig både for den som er syk og for samfunnet. Vi kan og må ta grep for at færre skal bli 100 prosent langtidssykmeldt og havne varig utenfor arbeid. Bare i år øker utgiftene til helserelaterte ytelser med over 20 milliarder, sier Solberg.

Selv om Høyre ikke ønsker å kutte i sykepengene, betyr det ikke at de friskmelder dagens ordning.

– Noe av det styggeste vi kan gjøre mot folk er å avskrive dem fullstendig fra arbeidslivet. Veldig mange mennesker blir sykere av å være 100 prosent sykemeldt, og faller dessverre helt ut av arbeidslivet. Vi kan ikke leve med et system som forteller mennesker at vi ikke har bruk for dem resten av livet, sier nestleder Henrik Asheim.

Høyre vil derfor at gradert sykmelding skal bli hovedregelen, i tillegg til å endre kostnadsfordelingen mellom NAV og arbeidsgiver. Det vil gi arbeidsgiver flere grunner til å tilrettelegge for at langtidssykmeldte kommer raskere tilbake i jobb. I praksis vil det bety at jobben betaler mer for langtidsfravær, og at staten betaler mer for kortere fravær som influensa.  

– Vi vil også gjøre grep for å sikre at det lønner seg for fastlegen å følge opp eller unngå sykmeldinger. I dag kompenseres de for å skrive ut sykmeldinger, men i liten grad for oppfølgingen, påpeker Asheim.

Mer kunnskap om årsakene

Høyre ønsker også en egen sykefraværskommisjon for å få mer kunnskap om hvorfor sykefraværet øker etter pandemien.

– Skal det mindre til for at vi blir hjemme fra jobb enn før?

– Noe av dette kan absolutt handle om endringer i holdninger og moral. Men det kan også handle om lengre helsekøer og effekter av koronaviruset. Vi vet at det er en stor økning av long covid, utmattelse, utbrenthet, sier Høyre-duoen. 

Selv om partiene på borgerlig side står for litt ulike løsninger, er Solberg og Asheim trygge på at Høyre kan få til mer enn Støre-regjeringen.

– Vi vil i hvert fall gjøre noe. Arbeiderpartiets viktigste forslag er en holdningskampanje. Vi tror ikke at en «stå opp»-reklame på busstoppet løser sykefraværskrisen vi står i, sier Solberg og Asheim.

Her er de nye punktene i Høyres endelige utkast til stortingsvalgprogram for 2025-2029: 

💙 Sette ned en sykefraværskommisjon som skal finne årsaker til det høye sykefraværet og hva som står i veien for å få folk raskere tilbake i jobb.    

💙 Forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet gjennom at arbeidsgiver betaler en del av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet.    

💙 Gradering skal være hovedregelen når man blir sykmeldt eller mottar andre helserelaterte ytelser. Dette sikrer at de som kan jobbe noe får brukt restarbeidsevnen sin.  

💙 Gjennomgå takstsystemet for fastlegene. Målet er å kompensere fastleger bedre for å bruke tid på å følge opp sykmeldte eller unngå sykmelding.  

💙 Sikre at legens vurdering av restarbeidsevne og begrunnelse for sykemeldingsgrad alltid skal komme frem av sykemeldingen.  

💙 Bidra til økt kompetanse hos arbeidsgivere om hvordan langtidssykmeldte bør følges opp.    

💙 Jobbe for økt bruk av dialogmøter mellom sykmeldt, arbeidsgiver og lege. Vurdere om det bør være pliktig å gjennomføre det raskere enn i dag.  

💙 Forbedre informasjonsutvekslingen mellom helsetjenesten og NAV. Betydningen arbeid har for god helse bør vektlegges sterkere, og øke satsingen på programmer som kombinerer helsebehandling med jobbtrening og arbeidsdeltakelse.  

💙 Ta initiativ til økt forebygging og oppfølging av sykefravær i samarbeid med enkeltbransjer.