Nye NAV-tall bekymrer: Høyre lanserer tiltakspakke for psykisk helse
– Vi må aldri akseptere at kortvarige psykiske plager blir til et helt liv i utenforskap, sier Høyre-leder og statsministerkandidat Erna Solberg.
![Erna Solberg](https://res.cloudinary.com/hoyre/images/f_auto,q_auto/v1739178996/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11.png?_i=AA 1149w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_300,h_218,c_scale/f_auto,q_auto/v1739178996/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11.png?_i=AA 300w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_1024,h_744,c_scale/f_auto,q_auto/v1739178996/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11.png?_i=AA 1024w, https://res.cloudinary.com/hoyre/images/w_768,h_558,c_scale/f_auto,q_auto/v1739178996/Nye%20hoyre.no/Hovedside/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11/Skjermbilde-2025-02-10-kl.-10.16.11.png?_i=AA 768w)
Mandag talte Erna Solberg til Høyres sentralstyre om den politiske situasjonen og Høyres politikk for bedre psykisk helsehjelp. Der la hun frem seks konkrete grep for hvordan Høyre vil gjøre det psykiske helsetilbudet bedre.
Bakgrunnen er at Norge ikke har hatt en større andel av befolkningen i arbeidsfør alder på helserelaterte ytelser – det vil si sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd – på 13 år. Bare de siste to årene har det blitt 4000 flere i arbeidsfør alder som på en eller annen måte står utenfor.
– Dette er alvorlig. Både for den enkelte som ikke får delta i et arbeidsfellesskap, men også for samfunnet. Hvis vi ikke klarer å snu denne utviklingen kommer utgiftene til å vokse seg enda større, samtidig som skatteinntektene til det offentlige vil svikte enda mer, sa Solberg.
– Akkurat nå er det dessverre lite som tyder på at regjeringen lykkes med å snu trenden. Sykefraværet i Norge øker. Jeg mener derfor at vi må se mer på rotårsakene til utenforskapet, fortsatte hun.
Ifølge Nav er det psykiske lidelser som bidrar mest til økningen i sykefraværet.
– Det kan være mange og sammensatte grunner til at den psykiske helsen er dårlig, særlig blant unge. Men uansett hva som er årsaken, må vi aldri akseptere at kortvarige utfordringer blir til langvarige problemer. Da trenger vi bedre psykisk helsehjelp, sa Solberg.
Deretter la hun frem seks konkrete grep for hvordan Høyre skal gjøre den psykiske helsehjelpen bedre:
💙 Lavterskelhjelp – uten henvisning
I dag er det mange med symptomer på psykiske lidelser som ikke oppsøker hjelp. Bare 1 av 10 med symptomer på depresjon, og 1 av 4 med symptomer på angstlidelse, søker hjelp. Derfor mener Høyre at alle kommuner skal tilby «Rask psykisk helsehjelp», et lavterskeltilbud for lettere psykiske helseplager som ikke krever henvisning. I dag er det omtrent 70 kommuner som har et slikt tilbud, men Høyre vil at det innen 2030 skal være et tilbud i alle landets kommuner. I tillegg vil Høyre videreutvikle det digitale tjenestetilbudet for å gjøre det enklere å be om hjelp og styrke kunnskapen om psykisk helse blant arbeidsgivere, i skolehelsetjenesten og i frivilligheten.
💙 De som ber om hjelp, må få hjelp
1 av 3 har opplevd at de, eller noen de kjenner, ikke har fått nødvendig helsehjelp gjennom det offentlige ved psykiske helseplager. Rundt en tredel av alle henvisninger til psykisk helsevern for voksne blir avvist ved sykehusene. Høyre vil øke kapasiteten innen offentlig finansiert psykisk helsevern for voksne, barn og unge med minst 7 prosent for døgnbehandling og 15 prosent for poliklinisk behandling frem mot 2040. For barn og unge vil vi også innføre rett til vurdering og møte med fagperson innen tre uker etter henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
💙 De som får hjelp, må få den raskere
Lange ventetider betyr ikke nødvendigvis at livet går sin gang mens man venter. For mange betyr det usikkerhet, utrygghet og en opplevelse av at hele livet settes på vent. Kanskje blir man sykmeldt fra jobb eller er borte fra studier. Og i noen tilfeller vokser problemene seg større mens man venter. Derfor mener Høyre at vi må redusere ventetidene ved å ta i bruk ledig kapasitet hos både private og ideelle aktører.
💙 Hindre at pasientene bli kasteballer i systemet
Riksrevisjonen har nylig slått fast at myndighetene ikke gjør nok for folk med psykiske lidelser eller ruslidelser, at samhandlingen er mangelfull og at uklare ansvarsforhold gjør at folk blir kasteballer i systemet. Der det svikter oftest, er i overgangene mellom kommune- og spesialisthelsetjenestene, men også i overgangen fra å være ungdom til å bli voksen. For å sikre at unge som trenger spesialisert helsehjelp ikke må starte et nytt behandlingsforløp i sårbar alder, vil Høyre utvide aldersgrensen i BUP til 25 år. Vi vil også sikre at personer med alvorlige psykiske lidelser får et flerfaglig team rundt seg som samhandler på tvers av sykehus og kommuner. Disse teamene er etablert i dag – og heter FACT-team – men de finnes ikke overalt.
💙 Gi hjelp som faktisk hjelper
I dag er det for lite systematikk i tilbakemeldinger og evaluering av kvaliteten i det psykiske helsetilbudet. Vi må bli flinkere til å lære av hverandre, øke kunnskapen og kvaliteten i tjenestene, og bygge videre på de behandlingsmetodene som fungerer godt.
💙 Gjøre veien tilbake kortere
Terskelen for å komme tilbake kan være høy hvis man har vært borte fra skole eller jobb en stund. Samtidig vet vi at deltagelse i arbeidslivet faktisk kan være helsefremmende, særlig for unge med psykiske plager og lidelser. Man får oppleve mestring og delta i et sosialt arbeidsfellesskap. Derfor vil Høyre ha mer fleksibilitet i utdanningen og i arbeidslivet. Vi vil også innføre en hovedregel om at unge under 30 år ikke skal uføretrygdes hundre prosent, med mindre det er helt åpenbart at man ikke kan jobbe.