Ny rapport: Innvandring står for halvparten av økningen i ulikhet
– Dette viser et tydelig behov for strengere krav i integreringspolitikken til at flere lærer seg norsk og kommer i jobb, sier Høyres nestleder, Henrik Asheim.
En fersk SSB-rapport som kom tirsdag viser at innvandring har stått for cirka halvparten av økningen i ulikhet siden 1993.
– Jeg tror debatten i for stor grad har handlet om ja eller nei til innvandring, og for lite om at vi også må stramme skruen et hakk i integreringspolitikken. For det er åpenbart at det vi har gjort til nå ikke har virket godt nok, sier Høyres nestleder Henrik Asheim. Han mener tallenes tale viser et tydelig behov for en strengere innvandringspolitikk.
– For mange utenfor arbeidslivet
– Disse tallene fra SSB bør være en kraftig vekker, særlig for de som bekymrer seg for ulikhet, men samtidig vil ha mye mer innvandring. Tallene viser at vi har en stor jobb å gjøre med å integrere de som allerede er i Norge på en bedre måte, sier Asheim.
Høyre fremmer nå flere forslag som strammer inn innvandringen til Norge, men også kravene til integreringen av dem som er her. Alle forslagene kan du se på slutten av saken👇
– Har du noen konkrete eksempler på hva Høyre vil gjøre?
– Flere må lære seg norsk gjennom å bestå prøver i norsk muntlig for familiegjenforening, slik de gjør i Danmark. Vi vil også ha høyere krav til å kunne forsørge familien ved gjenforening og stille krav om aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, i første omgang de under 40 år, sier Asheim.
Han påpeker at målet med å skjerpe kravene er å få flere til å bli en del av samfunnet og arbeidslivet.
– Det er bra for den enkelte å bli en del av jobbfellesskapet, men også for hele storsamfunnet. Det lykkes vi ikke godt nok med i dag. Det viktigste vi gjør for å bekjempe fattigdom og ulikhet er å få folk i jobb. Altfor mange innvandrere står på utsiden av arbeidslivet i for lang tid, sier han.
Asheim mener vi må forberede oss på at det kan komme en ny flyktningkrise til Norge, på toppen av den vi allerede står i. Derfor haster det med å gjøre innstramninger i innvandringspolitikken generelt, og familiegjenforening spesielt.
– Vi må unngå å bli et annerledesland, slik Sverige ble sist, sier Henrik Asheim.
Disse tiltakene har Høyre fremmet i Stortinget:
👉 Rask innstramning i innvandringen.
👉 Sørge for at Norge ikke blir et annerledesland, og stramme inn i ytelser.
👉 Skjerpe kravene for permanent oppholdstillatelse, og vurdere å kreve fire års selvforsørgelse for å få permanent opphold.
👉 Høyere forsørgerkrav for å kunne få familiegjenforening.
👉 Krav om å bestå prøver i norsk muntlig for familiegjenforente, slik de gjør i Danmark.
👉 Forlenge perioden en flyktning kan henvises til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser. Dette gjøres for å redusere utfordringene knyttet til sekundærbosetting.
👉 Strengere norskkrav for å få norsk statsborgerskap. Vurdere å øke til B2-nivå muntlig.
👉 Stille krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, i første omgang til alle mottakere under 40 år.
👉 Asylmottak i tredjeland.
Fakta om undersøkelsen:
• Andelen første- og andre generasjons innvandrere i befolkningen har økt fra om lag 6 prosent i 1993 til over 24 prosent i 2022. Undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå kan du lese mer om her 👉
• Gini-indeksen er et velkjent mål på ulikhet, hvor 0 prosent betyr at inntekten i samfunnet er helt likt fordelt, mens 100 prosent betyr at én person har all inntekt.
• Gini-indeksen for husholdningsinntekt etter skatt økte moderat fra 22,6 prosent til 24,8 prosent i samme periode (+2,2 prosentpoeng).
• Økningen i andel innvandrere har isolert sett ført til en økning i Gini-indeksen etter skatt på omtrent 1 prosentpoeng siden 1993, altså cirka halvparten.
• SSB har regnet ut hva som skjer når du tar innvandrere ut av inntektsfordelingen. Da synker ulikheten. Denne effekten har blitt sterkere, i takt med at vi har fått flere innvandrere. Det er en sterk indikasjon på at innvandringen har økt ulikheten. Vi kan likevel ikke vite sikkert hvordan ulikheten i Norge ville vært uten innvandring, fordi det ville påvirket hvilke jobber og inntekter resten av befolkningen ville hatt.
• Oslo kommune er mer ulik enn resten av landet, men har ikke hatt noen økning i ulikheten siden 1990-tallet. SSB finner heller ikke noen klar trend på innvandringens bidrag til ulikhet i Oslo.
• SSB har også beregnet ulikheten for inntekt før skatt og trygder («markedsinntekt»). Da er effekten av innvandring på ulikhet uklar. Rapporten kan ikke si hvorfor. En mulig forklaring er at omfordelingen gjennom skatt og trygd er sterkere blant ikke-innvandrere. Flere i majoritetsbefolkningen har sannsynligvis hatt høyere lønninger før de gikk over på trygd, noe som gir dem høyere ytelser. Det er også trolig flere som betaler mye skatt.
• De siste årene har antall familiegjenforeninger til Norge økt, og er på det høyeste nivået på 10 år. SSB la fram rapporten Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2022, og denne viser at det er store forskjeller i arbeidslivsdeltakelse blant familieinnvandrere. Spesielt hvilken gruppe referansepersonen tilhører har stor påvirkning på yrkesdeltagelsen. Ti år etter ankomst til Norge viser tallene at 69 prosent av dem som kom for å gjenforenes med arbeidsinnvandrere er yrkesaktive. For personer gjenforent til person med fluktbakgrunn, var kun 42 prosent i arbeid etter ti år.
• 2023 var det over 1,1 millioner mennesker som søkte asyl i EU, Norge og Sveits. Det var en økning på 18 % fra året før. Det er på det høyeste nivået siden flyktningkrisen i 2015/2016. Flere land opplever at mottakssystemet nærmer seg et bristepunkt. I tillegg til disse søknadene opplever Europa at de illegale grensepasseringene øker til historiske høyder med omtrent 380.000 oppdagede illegale grensepasseringer i 2023, en økning med 17 % fra 2022.
