På sporet av den tapte tid

Barns selvregulering av mobilbruk og sosiale medier fungerer ikke i praksis. Og vi foreldre svikter, skriver Nikolai Astrup.

Kommentaren ble først publisert på Astrups Facebook-side

Er vi snart på sporet av den tapte tid? Mobilen er blitt sjefen i altfor manges liv. Vi sjekker mobilen før vi sier god morgen til våre barn eller partneren ved siden av oss. Konsentrasjonsevnen er svekket. Vi klarer ikke sitte gjennom selv korte møter uten å ha mobilen fremme. Barns selvregulering av mobilbruk og sosiale medier fungerer ikke i praksis. Og vi foreldre svikter.

I januar 2023 skrev jeg en kronikk i NRK om digitaliseringens skyggesider. Jeg tok til orde for mobilforbud i skolen og behov for reelle aldersgrenser i sosiale medier. Jeg mener det samme nå som da.

I dag kom Helsedirektoratet med nye råd, hvor de ber foreldre begrense skjermtiden for barn:

👉 Voksne bør begrense barn i alderen 6-12 år sin tilgang til enheter med internett, og de bør ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll.

👉 Hvis barnet må ha mobiltelefon, bør voksne vurdere hvilke funksjoner som er nødvendige.

👉 Det anbefales at barn og ungdom unngår å bruke penger på kjøp i dataspill, da dette øker risikoen for spillavhengighet.

👉 Voksne bør unngå at det brukes skjerm under amming og flaskemating, i tillegg til måltider generelt.

Mobilen og den uendelig verden der inne har i altfor stor grad fått definere våre liv. Det er appenes og selskapenes plan.

Algoritmene fôrer oss med stadig mer av det innholdet de tror vi vil ha. Resultatet er en mer polarisert offentlig samtale, men også at barn og unge utsettes for skadelig innhold. Hvis man først søker på slanking én gang, så vil algoritmene sørge for at du får stadig mer av dette innholdet.

Et paradoks

Unge sinn er ikke laget for slike påvirkningsmedier. Barn utsettes for innhold som ikke er laget for voksne. Sprittaxien, langeren på hjørnet eller seksuelt innhold – alt er flyttet over på internett og sosiale medier. Et tastetrykk unna. For små og store.

Det er selvsagt et foreldreansvar. Men det er også et myndighetsansvar å sørge for at barna ikke utsettes for skadelig innhold. Det er et stort paradoks at vi bruker mye tid og krefter på å sette aldersgrenser på kinofilmer, mens ekstremt innhold er tilgjengelig for svært mange barn med tilgang til internett.

Nå jobber regjeringen med å innføre en aldersgrense på 15 år for å være på sosiale medier. Aldersgrensen er ennå ikke på plass.

Det kan ikke være slik at vi foreldre bruker skjerm for å trøste eller avlede ungdommen fra negative følelser. Det er en lett utvei og selvsagt fristende til tider.

Mathilde var ute med nye tanker om Høyres skolepolitikk i VG denne uken.

– Barn og unge må kunne klare å kjede seg, altså jobbe forbi det punktet da de begynner å kjede seg, sier Mathilde.

Jeg er helt enig. Barn må læres opp i konsentrasjon og utholdenhet. Jeg er redd vi har flyttet grensene for hva vi legger i å kjede seg. Impulsene fra mobiltelefoner er uendelige. Forskning viser at scrolling endrer hjernen vår og reduserer både velvære og tilstedeværelse.

Staten skal regulere, men vi må også ta ansvar i våre egne og våre barns liv. Først da er vi på sporet av den tapte tid. Barnas tapte tid. Men også vår egen.

Bildet på toppen er fra valgkampen da jeg bare «måtte» sjekke noe på mobilen …