I Sverige for å lære om kjernekraft

Kjernekraft har gjort politisk comeback i Sverige. Høyre vil lære av naboens erfaringer om hvordan kjernekraft kan gi billigere, tryggere og mer stabil strøm.

trio
Aleksander Støkkebø og Kari Sofie Bjørnsen er Høyres representanter i energi- og miljøkomiteen. Her sammen med svenske Helena Storkenfeldt (i midten) som er energipolitisk talsperson for Moderaterna.


Forrige uke reiste Høyres energi- og miljøkomité til Gøteborg for å lære mer om svensk kjernekraftpolitikk. På programmet stod blant annet besøk hos Vattenfall Ringhals kjernekraftverk – en av Sveriges største produsenter av elektrisitet.

– Sverige er vår nabo og nærmeste partner i det nordiske energisystemet. Det er uklokt å ikke lære av dem når de har 50 års erfaring med å drifte kjernekraft trygt, sier energipolitisk talsperson i Høyre, Aleksander Stokkebø.

Bakgrunnen for besøket er at debatten om kjernekraft i Norge er i bevegelse. I april skal Kjernekraftutvalget legge frem sin rapport om kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Stokkebø mener Norge har mye å lære av nabolandet.

– Skal vi få lavere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt, trenger vi mer kraft og bedre nett. Da bør alle energikilder få sjansen til å bidra – også kjernekraften, sier han.

Svenskene snudde

I Sverige satser regjeringen, ledet av Høyres søsterparti Moderaterna, på å bygge flere kjernekraftverk for å møte fremtidens energibehov.

duo
Aleksander Stokkebø og Helena Storkenfeldt.

– Det har skjedd en endring i svensk politikk når det gjelder synet på kjernekraft. Sverige hadde verdens mest effektive elsystem, som vi i en periode aktivt arbeidet for å avvikle. Politikken har nå innsett, ikke minst etter erfaringene fra Tyskland, at dette var feil vei å gå, sier Helena Storkenfeldt, energipolitisk talsperson for Moderaterna i Riksdagen.

Høyres Aleksander Stokkebø mener kjernekraft har vært holdt utenfor energidebatten i Norge for lenge.

– I altfor mange år har norsk politikk strittet imot og aktivt forsøkt å nekte kjernekraften spilletid. Den tiden må nå være forbi, sier han.

Stokkebø påpeker at energipolitikken både må løse dagens utfordringer og planlegge for fremtiden. Han får støtte av sin svenske kollega, som forklarer at kjernekraft etterhvert har fått stor støtte i den svenske befolkningen.

– Jeg bor rundt 30 minutter fra Ringhals, og jeg vil si at jo nærmere kjernekraftverket man bor, desto mer positiv er man. Det blir slik fordi selskapet er så engasjert i lokalsamfunnet, og alle kjenner noen som jobber eller har jobbet på kjernekraftverket, sier Helena Storkenfeldt.

To tanker i hodet samtidig


Aleksander Stokkebø peker på at kjernekraft kan bidra med stabil kraftproduksjon i Norge, samtidig som naturinngrepene er små.

– I en tid hvor naturen er under press, gir kjernekraft høy og stabil produksjon med små naturinngrep, sier han, og understreker viktigheten av å ha to tanker i hodet samtidig.

– På kort sikt satser vi blant annet på ren norsk vannkraft, sol og energieffektivisering. Men vi må også planlegge for kraftbehovet etter 2030 og 2040, hvor vi vil trenge veldig mye kraft.

Høyre mener derfor Norge bør åpne for kjernekraft dersom det skjer på en ansvarlig måte og uten at staten tar regningen.

Høyre vil:

👉 Legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører finansierer utbygging, drift og dekommisjonering (avvikling og opprydding når et kjernekraftverk tas ut av drift).

👉 Ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen på, og utviklingen av, ny kjernekraftteknologi, herunder vurdere medlemskap i EURATOM. 

👉 Legge til rette for raskere utbygging av kraft og nett, blant annet gjennom å kutte saksbehandlingstiden i NVE og departementet og legge til rette for en raskere, men trygg utvikling av alternative kraftkilder som kjernekraft og jordvarme.