Ventetidsløftet ble en ventetidsbløff
Arbeiderpartiet lovet et ventetidsløft i helsetjenesten. I stedet sitter stadig flere pasienter igjen med følelsen av å ha blitt lurt.
Erlend Svardal Bøe
Stortingsrepresentant, Troms Sist oppdatert: 17. mars 2026 Ca. 3 minutter lesetid
Igjen hører vi store ord fra helseminister Vestre og statsminister Støre om ventetidene ved norske sykehus. De snakker om statistikk, kurver og måloppnåelse. Men midt i alle tallene er det noe som forsvinner: menneskene det faktisk gjelder.
For bak hvert eneste tall finnes det en pasient. Et menneske som venter. En familie som er bekymret. Et barn, en mor eller en bestefar som lever med smerter eller uro, og som bare ønsker å få den hjelpen de trenger for å komme tilbake til hverdagen eller jobben.
For noen uker siden slo pasient- og brukerombudet alarm: De etterlyste større åpenhet fra regjeringen om det de kaller «den ekte ventetiden» i helsetjenesten. Det er en alvorlig advarsel, som må tas på alvor.
Hva er det som skjer i praksis nå? Pasienter blir satt på nye interne ventelister i sykehusene. På papiret kan det da krysses av for at pasienten har vært i kontakt med sykehuset. Men behandlingen har ikke startet. Pasienten venter fortsatt. Smertene er der fortsatt.
Støres skippertaksmetode
Før valget i fjor satte Arbeiderpartiet i gang et massivt skippertak for å få ned ventetidene. Mange steder ga det resultater, men til en høy pris. Helsepersonell strakk seg til bristepunktet, og ble utslitte med mer overtidsarbeid.
Og nå ser vi det mange advarte mot: Ventetidene er flere steder på vei opp igjen.
Slik kan vi ikke styre sykehusene våre. Vi kan ikke drive helsepolitikk etter innfallsmetoden, med skippertak for å pynte på tallene rett før et valg. Tilliten til helsetjenesten er for viktig til det.
Dessverre er ikke dette det eneste som skaper uro. Tallene viser også at andelen pasienter som blir avvist når de ber om helsehjelp har økt med rundt 60 prosent nasjonalt mens Arbeiderpartiet har sittet i regjering. Bak disse tallene finnes det mennesker som har bedt om hjelp – og fått nei.
Noen av avvisningene er riktige. Mange pasienter skal få hjelp et annet sted i helsetjenesten. Men innen psykisk helsevern er situasjonen dypt bekymringsfull. Historiene som nå kommer frem, om mennesker som blir avvist og ikke får oppfølging, gjør vondt å lese. De minner oss om hvor sårbare mennesker dette er snakk om.
Samtidig står sykehusene i en svært krevende økonomisk situasjon. Over hele landet kuttes det i pasienttilbud. Når økonomien blir stadig strammere, er jeg redd for en utvikling der beslutninger i økende grad tas ut fra økonomi – og i mindre grad ut fra medisinskfaglige vurderinger.
Pasientene må komme først
Selvfølgelig må helsetjenesten utvikle seg. Noen tilbud må endres, og noen ganger må også tilbud legges ned fordi medisinen utvikler seg og nye behandlingsmetoder kommer til. Men da må folk forstå hvorfor beslutningene tas. Hvis ikke risikerer vi å svekke tilliten til hele helsetjenesten vår.
Høyre mener sykehusene må få bedre økonomiske rammer. Det har vi foreslått i våre alternative budsjetter. Mer penger alene løser ikke alle problemer, men gir sykehusene større handlingsrom til å omstille tjenestene på en trygg måte. Vi må øke behandlingskapasiteten. Vi må sørge for at helsepersonell ikke slites ut. Og vi må ha et system der sykehusene faktisk får mer betalt når flere pasienter får behandling. Det viktigste er likevel dette: Pasientene må komme først.
De utfordringene Arbeiderpartiet nå forsøker å løse, er i stor grad utfordringer de selv har skapt gjennom sin egen politikk etter fem år i regjering. Nå handler det i realiteten om å rydde opp etter seg selv.
Norske pasienter fortjener bedre enn pene tall og politiske bortforklaringer. De fortjener en helsetjeneste som faktisk virker – når de trenger den som mest.