Regjeringen kaster bort verdifull tid

Støre-regjeringen klarer ikke å bli enig med seg selv i forsvarspolitikken. Det har ikke Norge tid til.

Ine Eriksen Søreide
Ine Eriksen Søreide fotografert på en militærøvelse i Bjerkvik for noen år tilbake. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Med fullskalainvasjonen av Ukraina som bakteppe vedtok et samlet storting i 2024 en svært ambisiøs langtidsplan for Forsvaret.

Det skulle bare mangle. Statens viktigste oppgave er å sikre Norges trygghet og frihet. Når den sikkerhetspolitiske situasjonen blir stadig mer krevende, går forsikringspremien vår opp.

To år etter det enstemmige vedtaket i Stortinget preges Støre-regjeringens forsvarspolitikk dessverre av nøling og manglende gjennomføringskraft. Flere av regjeringens analyser av den sikkerhetspolitiske situasjonen – som at den er ytterligere tilspisset det siste året – er riktige. Krigen i Europa gikk nettopp inn i sitt femte år, og har snart vart like lenge som andre verdenskrig.

Problemet er bare at regjeringen ikke viser tilsvarende evne og vilje til å ta konsekvensen av sine egne analyser.

Uklar forsvarspolitikk

Kontrakter på materiell som Stortinget har bestemt at Forsvaret skal ha, er fortsatt ikke inngått. Soldatene mangler utstyr og trener for lite. I Stortinget har Arbeiderpartiet stemt ned en rekke forslag fra Høyre om å gi forsvarsindustrien strømmen og kontraktene de trenger for å oppskalere sin produksjon.

Fordi prosessene går sakte, blir også de nye standardiserte fartøyene som skal bygges minst to år forsinket.

Alle forstår at dyrere materiell og lengre leveringstider fra industrien ikke er forhold regjeringen har full kontroll over. Men da blir det desto viktigere å gjøre noe med det regjeringen kan gjøre noe med. Der er regjeringen rett og slett ikke gode nok.

I fjor varslet regjeringen at langtidsplanen fra 2024 må «rebalanseres», som følge av høy prisvekst på forsvarsmateriell, rask militærteknologisk utvikling og nye kapabilitetsmål i Nato.

Et halvt år senere har regjeringen fortsatt ikke kommet til Stortinget med et konkret forslag til hva denne «rebalanseringen» skal innebære. Ønsker Arbeiderpartiet å øke budsjettrammene til Forsvaret, eller vil de heller senke de operative ambisjonene?

I pressen motsier Støre seg selv. I desember sa han at regjeringen vil «vise frem en langtidsplan som er innenfor de vedtatte rammene, men med en annen innretning». Denne uken sier han at de likevel vil bruke noe mer penger.

Regjeringen har altså kastet bort flere måneder på å vingle og være uenig med seg selv. Hva er faktisk regjeringens forsvarspolitikk?

Kutt er uaktuelt

Det blir vanskelig å bygge bred enighet i Stortinget om endringer i langtidsplanen når Arbeiderpartiet ikke er tydelige. Hvis Stortinget får dårlig tid til å behandle det som til slutt blir regjeringens forslag, kan resultatet fort bli uoversiktlig og ikke forplikte alle partiene på den måten forliket fra 2024 gjør.

Flere av regjeringens budsjettpartnere er skeptiske til å utvide rammene for langtidsplanen. Rødt advarer mot å bruke mer penger på Forsvaret, mens MDG åpner for å kutte i antall fregatter.

Høyre vil alltid sette Norges sikkerhetspolitiske interesser foran partipolitisk spill. Vi kommer til å være konstruktive, men vi kommer ikke til å støtte endringer i langtidsplanen som vi ikke mener er fornuftige.

Vi har foreslått mer penger til øving, trening og utstyr i Forsvaret, vi har fremmet forslag om prioritering av strøm til forsvarsindustrien og andre nasjonale sikkerhetsinteresser, vi har foreslått garantier og kapitaltilskudd til forsvarsprodusenter og vi har lagt frem forslag til en lov som gjør det mulig for regjeringen å handle raskere i kriser.

Arbeiderpartiet har sagt nei til Høyres initiativer.

Derfor er det uaktuelt for Høyre å støtte kutt i Forsvarets operative evne og ambisjoner, selv om det blir dyrere enn forutsatt i 2024. Vi vil prioritere styrkingen av Forsvaret over andre politiske målsettinger.

Nå må Arbeiderpartiet slutte å kaste bort verdifull tid. Det har ikke Norge råd til, gitt hvordan verdenssituasjonen utvikler seg.