Det nye klasseskillet
Feilen vi gjorde med skjerm i skolen, gjentar nå Kari Nessa Nordtun med kunstig intelligens.
Kunstig intelligens blir en avgjørende del av mange elevers yrkesliv. Det må skolen forberede dem på. Men det er temmelig naivt å tro at å rulle ut ChatGPT i norske klasserom vil gjøre elever bedre forberedt på det arbeidslivet de en gang skal ut i. Eller at det gjør dem til gode norskbrukere.
Det er samme feil man gjorde med skjerm i skolen. For selv om digitale hjelpemidler er en naturlig del av alle elevers hverdag, er det ikke dermed sagt at innfasingen av dem i skolen gjør elevene i bedre stand til å håndtere fremtidens arbeidsliv.
Likevel rapporterer stadig flere lærere om at teknologien ukritisk har blitt rullet ut i skolehverdagen. Lærerne har ikke blitt gitt verktøyene de trenger i sin hverdag, og skolene mangler tydelige retningslinjer.
Det er en konsekvens av at kunnskapsministeren fra Arbeiderpartiet i 2023, sa at «skolen må omfavne all teknologi» og at hun «ikke er urolig for at elever vil bruke kunstig intelligens til å jukse», da teknologien for alvor gjorde sitt inntok i skolen.
Det er en naiv tilnærming. For det første, fordi vi vet at norske elever får stadig dårligere konsentrasjon. Ubegrenset tilgang på verktøy som for eksempel ChatGPT kan bare forsterke problemet, ved at elevene ikke får trent nok på å jobbe med oppgaver og tekst over lengre tid. Nettopp mangelen på trening har ført til at norske universiteter nå roper varsko om at studentene ikke lenger har konsentrasjonen til å lese lengre tekster.
Verdiløse karakterer
For det andre, er det en opplagt forutsetning å kunne lese og skrive skikkelig for å få godt nok utbytte av ulike verktøy. Vi har stadig mer forskning som bare bekrefter det vi lenge har antatt: Lesing læres best på den gamle måten, med god tilgang på fysiske lærebøker.
For det tredje, trenger du konkrete forhåndskunnskaper for å ta stilling til hvilken informasjon du får matet ut av for eksempel ChatGPT, for å bedømme om det er riktig eller ikke. Du må rett og slett kunne noe for å ha størst utbytte av verktøyene.
For det fjerde tror ikke jeg det nye klasseskillet vil handle om de med foreldre som har tilgang på digitale verktøy og de som ikke har det. Om utviklingen i skolen fortsetter som nå, så vil det nye klasseskillet være mellom de som har foreldre som tør å sette begrensninger, og de som ikke har det.
Sagt med andre ord: Innfasingen av kunstig intelligens i skolen de siste årene gjør ikke elevene bedre forberedt på arbeidslivet de skal ut i. Tvert imot kan svekkede konsentrasjonsevner, færre forhåndskunnskaper og dårligere leseegenskaper gjøre dem dårligere stilt.
Vi trenger derfor tydelige retningslinjer for hvordan skolen skal forholde seg til kunstig intelligens, og ikke minst på hvilke alderstrinn det skal innføres. Samtidig som lærerne og skolene må gis verktøyene som trengs for å avdekke juks og uvettig bruk av verktøyene.
Stadig flere lærere rapporterer om at karakterene til norske elever risikerer å bli verdiløse. Skolene mangler verktøy for å legge begrensninger for hvilke hjelpemidler elevene kan bruke under tentamen og andre store prøver. Lærere sliter rett og slett med å avgjøre om tekstene norske elever leverer, faktisk er et resultat av eget arbeid. Det skader tilliten mellom lærer og elev, men også elevene seg imellom.
Regjeringen har i tillegg endret eksamensordningen, som gjør at elevene i år kan ha opptil nesten to måneders forberedelse på eksamener de skal avlegge. Det kommer som et tillegg til at kun et fåtall av elevene gjennomfører eksamen med en sikker nettleser, slik at det blir langt lettere å jukse enn tidligere.
Nå må Kari Nessa Nordtun på banen og rydde opp i eget rot. Vi trenger en ny eksamensordning, tydelige retningslinjer og en sikker nettleser i alle skoler.
