Klimapolitikkens svøpe

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv

Klimakrisen – den kanskje viktigste utfordringen for våre barns fremtid – er i ferd med å miste taket på den norske befolkningen. Ikke fordi folk flest betviler de menneskeskapte klimaforandringene, men fordi mange av tiltakene er fulle av symbolikk som prøver å detaljstyre den enkeltes atferd, låser seg til teknologiske løsninger som raskt blir utdatert, og legger på lag på lag med kostnader. Ofte uten at utslippene påvirkes i vesentlig grad.

Den pågående diskusjonen i Stortinget om utslippsfrie byggeplasser er et godt eksempel på dette. Maskinentreprenørenes forening, med administrerende direktør Julie Brodtkorp i spissen, spør om regjeringen er helt tonedøv og ikke skjønner at bransjen står midt i en dyp krise. Som om ikke det var nok, opplever entreprenører som faktisk har investert i utslippsfrie anleggsmaskiner at mange byggeplasser mangler elektrisk strøm, og da blir gjerne løsningen dieselaggregater.

Sklidd helt ut

I Bergen har klimautslippene gått ned med 30 prosent siden toppen i 2011. Viktige grunner er at Bergen Havn er verdensledende i elektrifisering, at Bergen har en av de mest elektrifiserte bilparkene i landet og at bybanen har skapt byutvikling med god kollektivdekning. Fremover blir det avgjørende å få til karbonfangst og lagring på byens forbrenningsanlegg, Bergens største utslippspunkt, og å fortsette byggingen av den berømte bybanen til de andre bydelene. Det er slik vi kutter utslipp som monner.

Dessverre har klimapolitikken i Bergen så vel som andre steder sklidd helt ut. I 2023 vedtok bystyret hele 250 (!) klimatiltak, hvorav det store flertallet er ren symbolpolitikk. Mange av tiltakene har vært med på å eskalere kostnadene på våre egne utbyggingsprosjekter, for eksempel gjennom kostnadsdrivende krav om sertifiseringer eller bruk av dyre materialer. Ved å gjennomgå nye prosjekter og lette på blant annet klimatiltak, har vi redusert kostnadene betraktelig på flere bygg.

For eksempel bygger vi et av våre nye sykehjem 60 millioner billigere enn planlagt. Og det er bare ett eksempel. Besparelsene gir mer penger til tjenester til eldre og barn, som er særlig viktig i en svært stram kommuneøkonomi.

Vil avblåse 130 av 250 tiltak

Byrådet har gått gjennom alle de 250 tiltakene og foreslår nå å avblåse 130 av dem. Vi tar bort de mest fordyrende tiltakene og de tiltakene som går langt utenfor det en kommune bør holde på med. Vi mener for eksempel at det ikke er en kommunal oppgave å «bidra til å koble arbeidstrening og integreringsaktiviteter med sirkulære ordninger og tjenester». Vi tar også bort tiltak som låser kommunen inn i bestemte teknologier. Det er heller ikke kommunens jobb å få restaurant- og kafébransjen til å forbedre tilbudet av vegetarmat i Bergen.

I saneringen av tiltak har vi også tatt et oppgjør med mer eller mindre svulstig kommunikasjonsarbeid for å inspirere bergenserne til å bli bedre mennesker. Kommunen bør ikke bruke ressurser på holdnings- og informasjonskampanjer for å fremme opplevelser og tjenester fremfor materielt forbruk. Selv om jeg er stor tilhenger av å bruke insentiver for å få folk til å endre adferd, mener jeg at det blir galt å innføre ordninger med ansattrabatt på reparasjon av sykler og mobiler. Er det virkelig riktig bruk av kommunens penger?

Må prioritere effekt

Klimakrisen kan bare løses gjennom utslippskutt over mange år, ja til og med generasjoner. En forutsetning for å få det til, er at klimapolitikken har legitimitet og støtte i befolkningen over tid. Når en så stor del av den er ineffektiv symbolpolitikk som irriterer folk flest, mister vi dem på veien.

Dessverre er det akkurat dette som har skjedd når iveren etter å jakte på ulike klimatiltak de siste årene har tatt overhånd. Beboerne på sykehjem ønsker ikke kjøttfrie dager, og barnefamiliene i byene vil ikke betale skjorten for en parkeringsplass som er nødvendig for å få hverdagslogistikken til å gå opp.

Med enorme behov innen eldreomsorg, skole og psykisk helse blir det helt feil for kommunene å bruke ressurser på klimatiltak uten vesentlig effekt.

Midt mellom krise og krig trenger vi å få den viktige klimasaken opp på agendaen igjen. Det haster, for akkurat nå går det helt gal vei med temperaturstigningen i verden. Så la oss starte med å prioritere tiltak som gir effekt på utslippene og kutte ut dyr, symbolpolitisk visvas.