Ti grep som kan redde norsk skole
Mer enn én av tre norske elever har kritisk dårlige leseferdigheter. Høyre mener tiden er inne for større endringer i skolen og lanserer ti punkter for å få skolen tilbake på rett kjøl.
For 20 år siden satt Ine Eriksen Søreide i Stortingets utdanningskomité og jobbet med skolepolitikk. Siden har hun fulgt utviklingen tett. I dag er hun mer bekymret for norsk skole enn hun var den gangen.
– Hvis elevene verken kan lese, skrive eller regne, så vil nesten all annen skolepolitikk være meningsløs, sier Ine Eriksen Søreide.
Nylig kom PISA-tallene med nedslående resultater for norsk skole: Hele 34 prosent av tiendeklassingene regnes som lavtpresterende i lesing. Blant guttene er tallet sjokkerende 41 prosent. Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag.
– Jeg tror ikke man kan overkommunisere hvor alvorlig dette er. At vi også er landet med nest størst tilbakegang, er i seg selv et veldig tydelig tegn, sier Høyre-lederen i et intervju med VG.
Endret av samfunnstrender
Høyre mener utviklingen krever en omfattende kursendring. Partiet vil blant annet ha mer lesing og faktakunnskap, flere fysiske bøker, bedre lærerutdanning og mer kunnskap om hvordan hjernen faktisk lærer.
– Når samfunnstrendene da slår inn i skolen, er ikke problemet iPaden i seg selv, men at både kunstig intelligens og sosiale medier kommer inn. Det gjør at konsentrasjonen ødelegges, og at det blir vanskeligere å fokusere på faktakunnskap, sier Søreide i et intervju med NRK.
Blant utfordringene hun trekker frem er økt skjermbruk og sosiale medier, som kan svekke barns konsentrasjon.
– Vi ønsker oss en lesereform med fysiske bøker, mer høytlesning, mer penn og papir. Det betyr å øve på konsentrasjon og utholdenhet i alle fag, sier hun. Høyre varsler nå ti grep for å få skolen tilbake på rett kjøl. Under kan du se hele listen 👇
📚 Høyres 10 grep for å få skolen på rett spor:
👉 En storstilt lesereform med mer lesing – av lengre tekster.
👉 Flere fysiske bøker og mer skriving for hånd i alle fag.
👉 Et realfagsløft med flere faglig oppdaterte lærere og mer øving på grunnleggende regning.
👉 Storsatsing på lærere og skoleledere, blant annet med opptakskrav, mindre skolebyråkrati og mer videreutdanning.
👉 Obligatoriske kartleggings- og nasjonale prøver.
👉 Konkrete læreplaner med mer vekt på faktakunnskap. Ordet «øve» skal tilbake.
👉 Utholdenhet og konsentrasjon som grunnleggende ferdighet – og bekjempe KI-snarveier.
👉 Styrke laget rundt læreren og tydeliggjøre lærerens rolle. Høyre vil redusere skolebyråkratiet og få flere yrkesgrupper inn i skolen.
👉 Et utvalg av hjerneforskere som skal komme med anbefalinger om hvordan barns hjerner faktisk lærer og konsentrerer seg best.
👉 Nasjonalt tilbud om «alternative klasserom».
Mer lesing i alle fag
Høyre mener regjeringen har gjort for lite for å snu utviklingen. Partiet reagerer særlig på at regjeringen har fjernet inntakskravene til lærerutdanningen, kuttet i videreutdanningen av lærere og vil redusere antallet skoletimer for de yngste elevene til fordel for mer tid på SFO.
– Regjeringen er rett og slett ikke opptatt av kunnskap om hva som virker. Nå må vi forstå alvoret. Det trengs grunnleggende endringer, sier leder av Utdannings- og forskningskomiteen, Mathilde Tybring-Gjedde.
For Høyre handler det ikke om å velge mellom faktakunnskap og forståelse. Elevene trenger et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne forstå, se sammenhenger og lære mer. Derfor vil partiet blant annet endre fagene på 1.–4. trinn, slik at elevene får mer tid til lesing og skriving.
– Vi må endre fagene for at man skal lese mer oftere, men også lengre tekster. Det er gjennom å lese lengre tekster at eleven også øver på utholdenhet, sier leder av Utdannings- og forskningskomiteen, Mathilde Tybring-Gjedde.
Tybring-Gjedde mener de svake resultatene skyldes flere faktorer: Skjerm og sosiale medier utfordrer elevenes konsentrasjon og utholdenhet. Elevgruppene er blitt mer sammensatte, samtidig som byråkrati og administrative oppgaver tar tid fra undervisningen.
– Elevene lærer rett og slett for lite. Det er for lave faglige krav og det grunnleggende prioriteres ikke høyt nok, sier Tybring-Gjedde.
Høyre vil derfor ha tydeligere læreplaner, flere fysiske bøker, mer håndskrift, og en stor lesesatsing. Ordet «øve» skal tilbake på timeplanen.
– Elever kan ikke «utforske» eller «tenke kritisk» uten å ha bygget faktakunnskap i eget hode. Ansvar for egen læring er feilslått for de elevene som trenger skolen mest, sier Mathilde Tybring-Gjedde.
