Det er krise i norsk skole

Norske elever gjør det historisk dårlig i lesing og matematikk. Mathilde Tybring-Gjedde kaller det en læringskrise og ønsker omfattende endringer.

PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som hvert tredje år måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Tirsdag denne uken kom tallene for 2025, og de er alvorlige.

41 prosent av guttene på 15 år er det på laveste mestringsnivået i lesing. 38 prosent av elevene er under den nedre grensen for matematikk. For første gang ligger norske elever under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag.

– Det er ikke mulig å understreke nok hvor alvorlig dette er. Det betyr mer utenforskap, mindre velferd og færre muligheter for neste generasjon, sier Høyres skolepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde.

For lave faglige krav

Tybring-Gjedde mener de svake resultatene skyldes flere faktorer: Skjerm og sosiale medier utfordrer elevenes konsentrasjon og utholdenhet. Elevgruppene er blitt mer sammensatte, samtidig som byråkrati og administrative oppgaver tar tid fra undervisningen.

– Elevene lærer rett og slett for lite. Det er for lave faglige krav og det grunnleggende prioriteres ikke høyt nok, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener samtidig at alle partier som har styrt norsk skole må ta sin del av ansvaret. Høyre har for eksempel vært helt ærlig på at digitaliseringen av norsk skole gikk for fort og ukritisk, og at læreplanene ble for utydelige. Nå vil Høyre tilbake til det grunnleggende. Elevene skal lære å lese, skrive og regne godt.

– Elever kan ikke «utforske» eller «tenke kritisk» uten å ha bygget faktakunnskap i eget hode. Ansvar for egen læring er feilslått for de elevene som trenger skolen mest.

Høyre vil også ha tydeligere læreplaner, flere fysiske bøker, mer håndskrift, og en stor lesesatsing.

– Elevene lærer mer av håndskrift og lesing på papir, fortsetter hun.

La læreren være lærer

Samtidig mener Tybring-Gjedde at det ikke holder å stille høyere krav til hva elevene skal lære, dersom læreren ikke får tid til å undervise.

Høyre vil redusere skolebyråkratiet og få flere yrkesgrupper inn i skolen. Målet er at andre fagfolk kan håndtere flere av oppgavene rundt elevene, mens lærerne får bruke mer av tiden sin på undervisning og faglig oppfølging.

– Lærerne står mer alene i et mer sammensatt klasserom med flere elever som trenger hjelp, og flere elever som sliter med konsentrasjon og utholdenhet.

For Høyre handler det om å styrke laget rundt eleven og om å tydeliggjøre lærerens rolle. Læreren skal få tid til å være lærer.

Regjeringen har gjort for lite

Da det forrige PISA-resultatet kom i 2023, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at «utviklingen må snus» og at hun skulle sette i gang med et «krafttak» for at elevene skulle lære mer.

– Tre år senere er tallene blitt enda mer alvorlige, og hun gjentar de samme slagordene. Det er oppsiktsvekkende. Avstanden mellom ord og handling har aldri vært større, sier Tybring-Gjedde.

Høyre mener regjeringens tiltak ikke står i forhold til utfordringene norsk skole står overfor.

– Alle er enige om mobilforbud og mindre skjerm. Men det er ikke nok. Og det hjelper lite når regjeringen samtidig kutter i det vi vet er viktig for at elevene skal lære mer.

Hun sikter blant annet til kraftige kutt i videreutdanning av lærere. De siste årene har også karakterkrav for lærerutdanningen blitt fjernet. Kvaliteten har gått ned, og obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing og regning skal fjernes.

– Regjeringen er rett og slett ikke opptatt av kunnskap om hva som virker. Nå må vi forstå alvoret. Det trengs grunnleggende endringer, og Høyre er klar for å gjøre den jobben, avslutter hun.