Skolen har en lesekrise, ikke en lekekrise
Arbeiderpartiet vil fjerne fag de to første skoleårene og erstatte undervisning med pålagt frilek og mer SFO. Det kan føre til større forskjeller og mindre læring.
Mathilde Tybring-Gjedde
Leder av Utdannings- og forskningskomiteen Sist oppdatert: 30. september 2026 Ca. 4 minutter lesetid
Kronikken ble først publisert i Dagbladet
Vi har en læringskrise i norsk skole. Altfor mange elever ligger på et kritisk lavt nivå i lesing og regning. Nå har Arbeiderpartiet og Kari Nessa Nordtun lagt fram sin løsning: Norsk, matematikk, engelsk og naturfag skal bort de to første skoleårene og erstattes med tverrfaglige temaer, pålagt frilek og mer tid på SFO. Det er vanskelig å forstå hvordan mindre tid med gode lærere skal få elevene til å lære mer.
La meg være helt tydelig: Barn er ikke skapt for å sitte stille, og det er ingen motsetning mellom lek og læring. De yngste er på skolen fra halv ni til ett, og evalueringer viser at det lekes mye i 1. og 2. klasse, både i timene, i friminuttene og på SFO. Læreplanene gir stort rom for lek, mange skoler har tverrfaglige prosjekter og uteskole, og det meste av pedagogikken på småtrinnet bygger på lek og aktivitet. Det er bra.
Problemet nå er ikke at det lekes for lite. Problemet er at for mange elever ikke lærer å lese og regne godt nok, og at kunnskapshullene vokser gjennom hele skoleløpet. For det er nettopp i fagene at elevene lærer å lese, skrive og regne, sammen med dyktige lærere som har kompetanse om hvordan de yngste elevene lærer best.
Mange barn begynner på skolen og gleder seg til å lære om vikingtiden i samfunnsfag, utforske norgeskartet eller gjøre et eksperiment utendørs i naturfag. Elever som lærer om verdensrommet i naturfagtimen, går ut i skolegården og leker at de er astronauter. Jo mer man vet, jo morsommere er det å lære og leke. Kunnskap avler kunnskap.
Minner om 70-tallet
Fagkunnskap er også viktig for at elevene skal bli gode lesere. Mange elever lærer å knekke lesekoden, men er likevel dårlige lesere. Det handler om manglende ordforråd, men også at de har for lite kunnskap om det de leser om.
Et tysk eksperiment (Schneider m.fl., 1989) ga elever fra tredje til syvende trinn en tekst om en fotballkamp, etter at forskerne hadde kartlagt hvem som var gode og dårlige lesere, og hvem som kunne mye eller lite om fotball. Resultatet var slående: de svake leserne som kunne mye om fotball, forstod teksten tre ganger bedre enn de flinke leserne som ikke kunne noe om spillet.
Ordene, begrepene og kunnskapen elevene lærer i fag som naturfag og samfunnsfag, er selve grunnmuren for god leseforståelse senere i skoleløpet. Og vi vet at god, lekbasert opplæring, med faglig sterke lærere de første skoleårene er ekstra viktig og effektivt, særlig for å hjelpe elever som ikke har et godt språk, ordforråd eller mye forkunnskap hjemmefra.
Nessa Nordtuns planer minner om 70-tallet, da man ville avskaffe fag og erstatte dem med aktivitet og prosjektarbeid som mål i seg selv. Når fag slås sammen i brede temaer, får hvert kunnskapsfelt mindre tid og undervisningen mister en tydelig progresjon. Det øker også risikoen for at fokuset på elevenes læring og kunnskapsbygging svekkes steg for steg. Resultatet kan bli større forskjeller mellom skoler og klasserom, og en tøffere overgang til 3. klasse for mange elever.
Vil gå motsatt vei
Mer SFO og færre timer i fag vil gi lærerne mindre tid til å følge opp hver enkelt elev, ikke mer. I praksis betyr forslaget at elevene ikke møter norsk, matematikk, naturfag og engelsk som egne fag før de er åtte år gamle.
Det kan også bety at de yngste elevene knapt får et par timer med undervisning med læreren sin om dagen. Da blir det mindre rom for smågruppeundervisning og varierte og lekbaserte læringsaktiviteter.
Høyre vil gå motsatt vei: Vi vil satse på dyktige lærere og innføre en lesereform der det leses mer i alle fag. Vi vil sikre at alle lærere er leselærere, og at flere elever får undervisning i små lese- og regnegrupper de første årene. Vi vil at elevene skal få mer tid til lekbasert undervisning med læreren sin, ikke mindre.
Svaret på en lesekrise er mer lesing, ikke mindre skole og mer SFO.
