Ap skryter – Norge står på stedet hvil

Bak Arbeiderpartiets skryteliste skjuler det seg svake resultater og lave ambisjoner. Norge trenger en regjering som løser problemene, ikke pynter på dem, skriver Ine Eriksen Søreide.

Ine

Arbeiderpartiets skryteliste etter fem år ved makten viser hvorfor Støre-regjeringen må skiftes ut. Å skryte av svake resultater avslører først og fremst hvor lave ambisjoner de har for landet de styrer.

Her er noen eksempler:

👉 Støre skryter av at 183.000 flere har kommet i jobb med denne regjeringen. Det han ikke sier, er at dette handler om befolkningsvekst og gjenåpningen etter korona, og at andelen i arbeid har falt de siste årene. Det skapes langt færre jobber i private virksomheter enn før pandemien, ifølge SSB.

👉 Arbeiderpartiet er fornøyd med at 4000 færre unge står utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2025 enn i 2024. Det Ap ikke sier, er at antallet personer i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeid og utdanning, er omtrent uendret fra året før. Over 700.000 mennesker står utenfor arbeid eller utdanning. Arbeiderpartiets politikk har ikke fungert. De sier ingenting om at sykefraværet er 20 prosent høyere enn året før pandemien og at det forventes 5000 nye uføre for neste år.

👉 De skryter av små kutt i inntektsskatten, forteller ikke at folk og bedrifter betaler mer skatt enn før. I gjennomsnitt må norske husholdninger betale 7300 kroner mer i skatt årlig med 2025-systemet enn om vi fortsatt hadde hatt skattesystemet fra 2021. De tar med den ene hånden og gir med den andre.

👉 Ap skriver at de har fått til «mer læring i skolen». Det skjer samtidig som kunnskapsfallet i norsk skole er dramatisk for elevene. Avstanden mellom ord og handling er stor. Det er fint med tilskudd til en halv skolebok per elev og litt praktisk utstyr. Alle er enige om mobilforbud og mindre skjerm. Men det er ikke nok, og det hjelper lite når regjeringen samtidig kutter kraftig i det vi vet er viktig for at elevene skal lære mer: Videreutdanning av lærere. Alle karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen er avskaffet, og nå er Ap i gang med å fjerne obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og regning. Det vil bety større forskjeller mellom skoler, og at færre elever som sliter vil få intensivundervisning.

Norge er et fantastisk land å bo i. Men de siste fem årene har de politiske løsningene stått i veien for folks potensial, drømmer og ideer. Politikken har stått i veien for verdiskaping.

Det er ingen selvfølge at Norge fortsetter å være landet hvor alt er mulig. Internasjonal uro, økonomisk ustabilitet og store teknologiske omveltninger treffer også Norge. Inntektene fra olje og gass faller og statens utgifter øker sakte, men sikkert. Arbeiderpartiets svar har vært mer stat og økte skatter. Mer statlig styring og mindre frihet.

Kunnskap og gode ideer forlater landet, samtidig som næringslivet møter uforutsigbare rammevilkår. Det lønner seg mindre å jobbe mer og legge ned en ekstra innsats. Barna våre lærer mindre, og offentlig sektor eser ut på bekostning av det private. Dette skjer samtidig som oljepengebruken er økt med 285 milliarder og regjeringen har tatt inn over 150 milliarder kroner mer i skatt.

Det er ikke Støre-regjeringens skyld at verden endrer seg. Men det er deres ansvar at vi møter nye utfordringer med utdaterte systemer og gammel politikk, som ikke legger til rette for nye arbeidsplasser, ny kunnskap og en effektiv offentlig sektor.

Støre-regjeringens fem år viser at mer penger ikke alene løser Norges utfordringer. Venstresidens svakhet er at de tror kvaliteten på en offentlig tjeneste utelukkende måles i hvor mange milliarder man klarer å bruke på den.

Heldigvis finnes det en annen kurs. Høyre er partiet som tør å forandre for å bevare Norge som verdens beste land å leve i. Vi skal ta vare på det gode med Norge, men la folk bygge Norge videre. Høyre vil effektivisere offentlig sektor, slippe private krefter til, gi næringslivet konkurransedyktige rammevilkår, senke skattene så folk får mer frihet, og prioritere styrking av den grunnleggende velferden.

Når vi mennesker får muligheter, kan vi skape mer enn staten noen gang kan gjøre for oss. Og når vi mennesker får frihet, tar vi ansvar for oss selv og hverandre.