10 spørsmål og svar om regjeringens rovdyrpolitikk

1) Hva er rovdyr?

Kongeørn, gaupe, jerv, ulv og bjørn er rovvilt. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse artene i henhold til naturmangfoldsloven og internasjonale avtaler, som Bernkonvensjonen.

2) Hva er rovviltforliket?

I juni 2011 ble alle partiene på Stortinget enige om rovviltpolitikken – det såkalte rovviltforliket. Rovviltforliket av 2011 bygger på den politikken Stortinget bestemte i 2004.

3) Hva er Bernkonvensjonen?

Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale undertegnet av Norge og over 50 land. Formålet er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder. Konvensjonen opererer med fire lister, der liste I og liste II omfatter arter som hvert avtaleland har et ansvar for å gi beskyttelse. Både ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn står oppført på disse listene.

4) Hvorfor skal vi ha rovdyr i Norge?

Naturen og artene i seg selv har en egenverdi. Mange synes også at det er en berikelse med rovdyr i norsk natur, noe som også for eksempel gir potensial til turisme. Økosystemene er svært kompliserte systemer, hvor påvirkninger på enkelte deler av systemet gir direkte og indirekte effekter i øvrige deler. Når store rovdyrarter forsvinner fra områder, påvirkes mange andre deler av økosystemet. Ofte har effektene lenger bort i kjeden vært uventede og uønskede.

5) Hvor mange rovdyr har vi i Norge?

Stortinget har bestemt hvor mange rovdyr vi skal ha. Det er Rovdata som har ansvaret for overvåking av bestandene. Bestandsmålet for kongeørn er 850–1200 hekkende par. Bestanden er på ca. 960 par. Bestandsmålet for gaupe er 65 årlig fødte ungekull. I 2014 ble 60,5 ungekull født (det halve kullet betyr at det holder til på begge sider av grensen mot Sverige). Bestandsmålet for jerv er 39 årlig fødte ungekull. Antall ungekull var i 2014 eksakt på bestandsmålet. Bestandsmålet for bjørn er 13 årlig fødte ungekull. Ca. 6 ungekull ble født i 2014. Bestandsmålet for ulv er 3 årlig fødte helnorske ungekull i ulvesonen. To slike ungekull ble født i 2014

6) Hva er den todelte målsettingen?

Den todelte målsettingen betyr å ivareta både rovvilt og beitenæring. Landet deles inn i ulike soner for best å kunne nå denne målsettingen. I noen soner har beitenæring forrang, mens andre områder prioriteres for rovdyr. I beiteprioriterte soner er terskelen lav for å tillate felling av rovdyr, mens beitenæringene skal tilpasses rovdyrene i rovdyrprioriterte soner. For ulv er det en rovdyrprioritert sone (ulvesonen) som omfatter deler av Hedmark og Akershus, samt hele Østfold og Oslo.

7) Gis det erstatning når rovdyr dreper dyr på beite?

I Norge har vi lovfestet rett til full erstatning når husdyr og tamrein skades eller blir drept av jerv, gaupe, bjørn, ulv eller kongeørn. Det utbetales årlig ca. 150 millioner kroner i erstatning. Det settes også av ca. 60 millioner kroner årlig til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det er innført en omstillingsordning som administreres av Miljødirektoratet. Omstilling av sauebruk til annen landbruksnæring er aktuelt i særlig tapsutsatte områder.

8) Hvorfor skytes ikke ulven i Enebakk?

I ulvesonen skal ulven ha forrang og bestandsmålet nås. Enebakk ligger innenfor ulvesonen og bestandsmålet for ulv er ikke nådd. Samtidig er det slik at ulveparet i Østmarka-reviret nå har små hvalper. Det er etisk svært betenkelig å tillate at foreldredyr skytes i en periode da hvalpene er avhengig av foreldrene for å overleve.

9) Er rovdyr farlige for mennesker?

Forskningen viser at ulv ikke er farlige for mennesker. Norsk institutt for naturforskning sier at ulvene som regel vil unngå kontakt med mennesker, og forsøk med radiomerkede ulver har vist at de nesten alltid trekker seg unna når folk nærmer seg. Selv om det sjelden skjer så er mennesker også i nyere tid blitt skadet og drept av ulv i andre deler av verden, men ikke i Skandinavia. I de aller fleste av disse tilfellene har ulven hatt rabies, det har vært dårlig tilgang på mat, eller de har mistet skyheten for mennesker. Vi har ikke rabies i Skandinavia, og tilgangen på byttedyr er tilnærmet ubegrenset for ulven. Det skandinaviske bjørneprosjektet har studert bjørnens reaksjon ved nære møter med mennesker. Forskerne konkluderer med at bjørnen ikke er aggressiv mot mennesker, den oppdager mennesker tidlig og forsøker å unngå å bli sett eller hørt.

10) Er det lov til å jakte rovdyr i Norge?

Jerv, bjørn og ulv er fredet, og det er derfor ikke lov å jakte på disse. I tillegg er det internasjonale forpliktelser som forhindrer jakt på disse artene i Norge. Likevel kan det åpnes for et visst årlig uttak også av disse artene der ordinære jegere deltar. Dette kalles lisensfelling, og er en bestandsregulering som gjøres for å redusere skadene på husdyr og tamrein. Det er lov å jakte gaupe, men fordi det er så få av dem, fastsettes det begrensninger for å ha en bestand så nær bestandsmålet som mulig. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende resultat, gjennomføres i en del tilfeller ekstraordinære uttak av rovdyr i regi av Miljødirektoratet. Målet er å redusere andelen ekstraordinære uttak til et minimum.