Ambulansefly: Høie setter inn nye tiltak

Helseministeren holdt onsdag en pressekonferanse der han orienterte om luftambulanseberedskapen i Nord-Norge. Babcock vant anbudet om å drive ambulanseflyene fra 1. juli 2019.

De første månedene var det problemer med navigasjonssystemet, de siste ukene har det vært teknisk feil som har ført til at flere av ambulanseflyene har stått på bakken.

For å sikre beredskapen mens Babcock ikke har klart å levere, har helseministeren satt i verk en rekke tiltak. Blant annet har forsvarets helikopter og innleide fly og helikopter sikret beredskapen.

– Jeg er ikke fornøyd, hverken med den forrige operatørens, eller med Babcocks leveranse hittil, sier helseminister Bent Høie.

– Jeg legger til grunn at Babcock fremover leverer i henhold til avtalen, sier Høie.

Høie roser de ansatte

Han takker de ansatte i tjenesten for å ha jobbet godt under krevende forhold.

– De siste ukene har vært krevende for flyambulansetjenesten og har skapt usikkerhet i befolkningen. Men en samlet tjeneste har også vist hva den kan levere selv når fly blir satt på bakken og andre blir underlagt restriksjoner, sier helseminister Bent Høie.

– Nå er det viktig at vi opprettholder og styrker beredskapen, sier han.

Slik styrker og opprettholder vi luftambulanseberedskapen fremover:

• Babcock stiller med et ekstra dagfly Beech B250 i Finnmark stasjonert i Alta. Det blir gradvis operativt på kortbane etter hvert som pilotene blir trent. Flyet inngår i beredskapen frem til påske.
• Forsvarets helikopter i Kirkenes blir forlenget til 15. januar. Parallelt med dette jobbes det med å få på plass et helikopter for helseberedskap som kan være i Kirkenes gjennom vinteren. Basert på erfaringene fra dette skal Helse Nord vurdere behov for et permanent ordinært ambulansehelikopter i Kirkenes.
• Et ekstra jetfly blir videreført frem til 5. januar, med mulig unntak for 24.-25. desember.
• Jeg vil gi helseregionene et oppdrag å plassere et ekstra jetfly i Tromsø gjennom vinteren for å avlaste kortbaneflyene i beredskap. Et jetfly kan ta lengre oppdrag, spesielt til Svalbard. Praktiske og avtalerettslige forhold må avklares nærmere.
• Under møte med flysykepleierne onsdag sist uke kom det frem at kommunikasjonsløsningen i ambulanseflyene gjør at sykepleierne ikke hører dialogen mellom pilotene og bakken. Det kunne de med tidligere operatør. Det gjorde sykepleierne forberedt hvis det skjedde endringer i flygningen. Dette var ikke en del av anbudet for ny operatør, og er derfor ikke installert i Babcocks fly. Luftambulansetjenesten HF bestiller nå en løsning som ivaretar dette behovet. Det er forventet at denne løsningen kan innfases 2. kvartal 2020. I mellomtiden jobbes det med kompenserende tiltak.
• Helse Nord vil gjøre en ny vurdering av intensivtilbudet ved Finnmarksykehuset Klinikk Kirkenes, for å sikre at klinikken har ressurser og kompetanse til å behandle respiratorpasienter som ikke kan sendes videre. Det er grunn til å tro at beslutningen fra 2008 om at sykehuset nedjusteres til nivå 1-sykehus, ikke blir gjennomført.
• Luftambulansetjenesten HF vil etablere opsjonsavtaler som sikrer enda raskere tilgang på nødvendige flyressurser fra Norden, hvis en liknede hendelse som vi opplevde første helgen i desember gjentar seg.

Luftambulansetjenesten har vært på anbud siden starten

Luftambulansetjenesten har vært levert av private aktører helt siden tjenesten ble opprettet i 1988. Luftfart er en svært komplisert sektor både teknisk og med tanke på regelverk og sikkerhet. Dette krever en helt annen kompetanse enn det helsetjenesten har i dag.

De private aktørene har vært pionerer i utvikling og drift av luftambulansetjenesten i Norge, og det bør ikke være helsetjenestens oppgave å drifte et eget flyselskap.

I tillegg har vi sett at det er en fordel at Babcock er en del av et stort internasjonalt konsern. Babcock har f.eks. hatt mulighet til å flytte fly fra Sverige til Norge for å erstatte flyene som står på bakken.