Best mot avhengighet

I stortingsmeldingen “Alt å vinne” slår regjeringen fast at hensynet til spillerne og de spilleavhengige er regjeringens førsteprioritet i pengespillpolitikken. Det er fortsatt enerettsmodellen som best ivaretar dette hensynet.

Pengespill er for mange god underholdning og en kilde til uskyldig spenning i hverdagen. Men spillingen kan utvikle seg til et problem, og være svært ødeleggende. Spilleavhengighet kan dominere livet til både de som rammes og deres nærmeste, og får ofte konsekvenser for både familieliv, arbeid og sosiale aktiviteter.

Enerettsmodellen innebærer at hensynet til de spillavhengige blir ivaretatt, samtidig som den genererer store inntekter for norsk frivillighet. Modellen gir Norsk Tipping rett til å tilby de største og mest risikofylte spillene. Siden 1948 har Norsk Tipping tilbudt pengespill til det norske folk og gitt overskuddet til frivillighet, idrett og kultur.

Norsk Tipping skal være et ansvarlig alternativ. Derfor må de både tilby attraktive spill, slik at flere velger å spille hos dem, og samtidig jobbe aktivt for å motvirke de uheldige konsekvensene som kan følge av disse spillene. Gjennom eierskapet i Norsk Tipping har myndighetene mulighet til raskt å gripe inn dersom spillvirksomheten har uheldige konsekvenser. Nylig innførte vi for eksempel tapsgrenser, som regulerer hvor mye man kan tape totalt per måned hos Norsk Tipping.

Digitalisering har skapt nye utfordringer og nye muligheter for de fleste bransjer. Spillbransjen er ikke noe unntak. Utenlandske selskaper tilbyr i dag høyrisikospill på nett til nordmenn uten å forholde seg til norske lover og regelverk. Gjennom tv-kanaler som sender fra utlandet kan de lovlig markedsføre sitt tilbud til nordmenn, selv om denne markedsføringen ikke er i tråd med norsk lov.

Dette utfordrer den norske modellen. Regjeringen har derfor utredet om en lisensordning for private spillselskaper kan kombinere sosialpolitiske hensyn og gi økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer. Vi bestilte to rapporter som har gitt oss svar på ulike sider av dette. Vår konklusjon er at enerettsmodellen fortsatt er mer ansvarlig enn en lisensmodell, til tross for at det er en viss lekkasje av spillere til uregulerte utenlandske aktører.

Tilhengere av en lisensmodell hevder at en videreføring av enerettsmodellen innebærer å lukke øynene for den digitale utviklingen. Jeg kan forsikre om at vår beslutning er tatt med åpne øyne.

For det første: Vi ser at den norske modellen utfordres av utenlandske aktører på nett. Likevel holder andelen av befolkningen som spiller på utenlandske nettsider seg stabil på et lavt nivå, mens Norsk Tippings nettspill vokser. Dette skjer til tross for økt markedsføringstrykk fra utenlandske spillselskaper. Det tyder på at kanaliseringen av spillere til Norsk Tipping fortsatt fungerer.

For det andre: Vi ser at dersom alle utenlandske spilleselskap søkte lisens i Norge, kunne vi fått kontroll på hele markedet og unngått at noen aktører står utenfor lovreguleringen av pengespill. Men dagens ansvarlighetstiltak vil sannsynligvis ikke være mulig å videreføre i en lisensmodell.

Norsk Tippings hovedformål er å tilby pengespill i ansvarlige former, ikke å maksimere fortjeneste. Mange av de ansvarlighetstiltakene vi har i dag ville vært for kostbare for de internasjonale spillselskapene. Mange selskaper ville valgt å stå utenfor det regulerte markedet fremfor å innføre slike tiltak. Dermed vil vi enten måtte tillate mindre ansvarlighet i en lisensmodell, eller ha en modell der mange aktører fortsatt er uregulerte. I verste fall kan vi ende opp med begge deler.

Allerede i dag blir det sendt et svært høyt antall reklamefilmer på tv-kanaler som sender fra utlandet – med aggressiv markedsføring for pengespill. Vi vet at de som allerede sliter med spillavhengighet blir særlig påvirket av denne reklamen. En lisensmodell vil medføre enda mer pengespillreklame. Dette vil trolig føre til at flere blir fristet til å spille på risikospill som tilbys av de utenlandske spillselskapene med de farene for flere spillavhengige det medfører.

Enerettsmodellen er derfor den mest ansvarlige, også i en digital og globalisert verden.