Detaljert liste over endringer
Detaljert oversikt over endringer i lover og forskrifter som trer i kraft 1.1.2018
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunene får selv velge kommunevåpen og kommuneflagg og kommunevåpen
Nye kommuner og fylkeskommuner fra nyttår:
– Trøndelag fylkeskommune
– Larvik og Lardal
– Hof og Holmestrand (Sande kommer med fra 2020)
– Tjøme og Nøtterøy
– Rissa og Leksvik
Lovendringer, tvisteløsning og endringer i forvaltningsloven
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrker-det-kommunale-selvstyret2/id2556903/
Ny fleksitidsavtale
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ansatte-i-staten-far-mer-fleksibel-arbeidstid/id2578619/
Ny lov om eierseksjoner
Endringer av forskrift om tilskudd til utleieboliger
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-sikre-flere-utleieboliger-for-vanskeligstilte/id2570542/
Arbeid, aktivitet og et styrket sosialt sikkerhetsnett
Ny AAP-ordning
Maksimal stønadsperiode reduseres fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse skjerpes. Det innføres en karensperiode på 12 måneder før det er mulig å søke AAP på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode. Det blir lovfestet at brukerne skal følges opp av NAV hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Brukeren kan heretter arbeide inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP, mot tidligere maksimum seks måneder. Perioden som brukeren kan motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker utvides fra 1. januar til seks måneder, mot tidligere tre måneder.
Opsjoner i små oppstartselskaper
Det innføres en ny ordning for skattlegging av opsjoner. Etter den nye ordningen vil beskatningen av fordel ved slike opsjoner, inntil en øvre grense på 500 000 kroner, som hovedregel utsettes til aksjene realiseres. Ordningen vil tre i kraft så snart den er godkjent av ESA, men tidligst 1. januar 2018.
Ungdomsinnsatsen i NAV blir landsdekkende.
Alle under 30 år som går på NAV skal nå få et tilbud om arbeid, aktivitet eller utdanning før to måneder er omme. I alt bevilges 100 mill. til formålet i 2018.
Langtidsledige
37,2 mill. til tettere og tidligere hjelp enn før til dem som står i fare for å havne varig utenfor arbeidslivet.
Blinde og svaksynte
Antall timer lese- og sekretærhjelp i dagliglivet for blinde og svaksynte økes fra 20 til 120 timer.
Pleiepenger
Det gjøres endringer i pleiepengeordningen for foreldre som pleier alvorlig syke barn. Regelen om nedgang til 66 prosent kompensasjon etter ett år, fjernes. Det blir nå 100 prosent kompensasjon i inntil fem år.
Lovendring om barnevernstjenestens oppgaver og ansvar ved mottak av melding om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige trer i kraft
www.regjeringen.no/no/aktuelt/forslag-om-endringer-i-opplysningsplikten-til-barnevernet/id2515008/
Kommunen får nå en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Samtidig trer en ny bestemmelse i barnevernloven om barneverntjenestens ansvar og oppgaver ved mottak av melding om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige i kraft. Lovendringene vil gi barneverntjenestene tilgang til opplysninger på et tidligere tidspunkt. Barneverntjenesten vil da kunne ta kontakt med den gravide kvinnen og tilby ulike former for råd, veiledning og hjelpetiltak.
Ny, felles likestillings- og diskrimineringslov trer i kraft
Ny diskrimineringsombudslov trer i kraft
www.regjeringen.no/no/aktuelt/et-rettferdig-sterkt-og-tydelig-vern-mot-diskriminering/id2547765/
Ny likestillings- og diskrimineringslov samler diskrimineringsvernet, som i dag er spredt på fire ulike lover, i én lov. Diskrimineringsvernet styrkes ved at lovverket blir lettere å forstå og bruke og gjennom flere nye bestemmelser. Den nye loven skal håndheves av en ny diskrimineringsnemnd, som vil få kompetanse til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal ikke lenger håndheve klagesaker, men være et rent pådriverorgan, slik som Barneombudet er i dag.
Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
Helsepersonell får plikt til å ivareta barn som pårørende til søsken og barn som etterlatte etter foreldre og søsken. I dag har helsepersonell plikt til å ivareta barn som pårørende til foreldre. Nå får de også plikt til å ivareta barn som er søsken til pasienter med alvorlig fysisk og psykisk sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet. De får også plikt til å ivareta barn som etterlatte etter foreldre og søsken.
Det blir innført unntak fra helsepersonells plikt til å informere foreldre når tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere dem. Dette kan hjelpe barn som i dag vegrer seg for å fortelle om vold og overgrep fordi de frykter straff fra foreldre. Unntaket vil gjelde uavhengig av barnet alder.
Barns rett til å bli hørt når andre samtykker til helsehjelp på deres vegne blir tydeliggjort. Det skal fremgå av loven at barn skal bli hørt fra de er i stand til å danne seg egne meninger om helsehjelpen. Dette skal gjelde senest fra barn fyller sju år. Når barn har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva de mener.
Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
Helsepersonell får plikt til å ivareta barn når de er mindreårige søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Dette kommer i tillegg til plikten de har i dag til å ivareta barn som pårørende til foreldre.
Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) som trer i kraft 1. januar 2018:
Lovfesting av kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Alle kommuner må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. 1. januar 2020 utvides ordningen til også å omfatte psykolog og ergoterapeut. Til sammen representerer disse profesjonene kjernekompetanse som enhver kommune skal ha knyttet til seg.
Tydeliggjøring av tjenestenes ansvar på systemnivå for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Kommunene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep og skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tilsvarende lovendringer gjøres også i spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.
Lovfesting av kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten. Kommunen skal gi spesialisthelsetjenesten “råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.” Veiledningsplikten tilsvarer den veiledningsplikt som spesialisthelsetjenesten allerede har overfor kommunen.
Forskrift om behandlingsreiser til utlandet (klimareiser)
Ny forskrift om behandlingreiser til utlandet trer i kraft 1. januar 2018. Behandlingsreiser til utlandet er et diagnosespesifikt behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet er et supplement til behandlingstilbud i Norge og formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen
Digitalisering
Digital aktivitetsplan innføres
Er du registrert som arbeidssøker eller får annen oppfølging fra NAV? Nå kan du utforme din egen digitale aktivitetsplan og ha kontakt med veilederen din om jobbrettede aktiviteter via nettet.
Digital sykemelding
Fra 15. januar innføres digital sykmelding over hele landet. Sykmeldte arbeidstakere kan nå motta og sende sykmeldingen elektronisk til arbeidsgiveren sin. I stadig flere utvalgte bedrifter og fylker kan de sykmeldte også sende søknaden om sykepenger.
Forenkling
Folketrygden og hjelpemidler
Kravet om at man må ha medlemskap i Folketrygden for å ha rett til hjelpemidler, oppheves.
Grønt skifte
Klimaloven trer i kraft 1.1
Biodrivstoff
Endringer produktforskriften kapittel 3 (endringsforskriftene har trådt i kraft tidligere):
Omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk økes fra 8 pst. til 10 pst. og delkravet om avansert biodrivstoff økes fra 2,5 pst. til 3,5 pst med virkning fra 1. januar 2018. (Endringen er gjennomført gjennom forskrift: FOR-2017-09-08-1372).
Biodrivstoff som tas i bruk til å oppfylle omsetningskravet må oppfylle EUs bærekraftskriterier for biodrivstoff. Bærekraftskriteriene inneholder blant annet krav til klimagassbesparelse. Kravet til klimagassbesparelse økes fra 35 % til 50 % fra og med 1. januar 2018. (Endringen er gjennomført gjennom forskrift: FOR-2016-10-27-1255).
CO2-avgift – opphevelse av avgiftsreduksjoner og fritak
Det er vedtatt å oppheve den reduserte CO2-avgiften på mineralolje for treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelsindustrien. Det er videre vedtatt å oppheve redusert avgift og avgiftsfritak for CO2-avgift på henholdsvis naturgass og LPG som leveres til industri og bergverk for bruk i forbindelse med en produksjonsprosess. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 9.8.2 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 9.8.2.
Merverdiavgift – videreføring av avgiftsfritak for el-biler
Avgiftsfritaket for el-biler er vedtatt videreført for 2018, under forutsetning av at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) på nytt godkjenner ordningen. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 9.4.2 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 9.4.2.
Omregistreringsavgift – nytt avgiftsfritak for el-biler
Det er vedtatt et nytt fritak fra omregistreringsavgift for el-biler. Fritaket trer i kraft fra årsskiftet, under forutsetning av at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjenner ordningen. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 9.4.2 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 9.4.2.
Innføring av avgift på trafikkforsikringer
Det er vedtatt å erstatte årsavgiften med en avgift på trafikkforsikringer med virking fra 1. januar 2018. Se Prop. 1 LS (2017-2018) kapittel 10 og Innst. 3 S (2017-2018) kapittel 10.
Trafikkforsikringsavgift – avgiftsfritak for el-biler
Det er vedtatt et fritak fra trafikkforsikringsavgiften for el-biler. Fritaket trer i kraft fra årsskiftet, under forutsetning av at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjenner ordningen. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 9.4.2 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 9.4.2.
Annet
Lovendring om vigselsrett til kommunene trer i kraft
www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-eksteskapsloven-kommunale-vigsler/id2569199/
Lovendringen innebærer at vigselsmyndighet overføres fra tingrettene (notarius publicus) til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Det er også vedtatt forskrift om kommunale vigsler, med bestemmelser om tilgjengelighet og om betaling for vigsler. Rundskriv Q/11-2017 om kommunale vigsler gir nærmere veiledning om reglene.
Lovendring om likestilt foreldreskap trer i kraft
www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-barneloven-for-a-likestille-foreldrene/id2512162/
Det er vedtatt endringer i barneloven som trer i kraft 1. januar 2018: Delt bosted skal komme først i lovbestemmelsen, varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder, og det innføres meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte. Reglene om tvangsbot ved samværshindring klargjøres og forenkles, og det blir mulig å pålegge mekling før tvangsfullbyrdelse. Innkrevingen blir effektivisert ved at ansvaret flyttes fra namsmannen til Statens innkrevingssentral (SI). Lovendringene om felles foreldreansvar for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født, vil tre i kraft på et senere tidspunkt.
Endringer i telefonsalgsreglene i markedsføringsloven trer i kraft
www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-blir-det-strengere-regler-for-telefonsalg/id2553485/
Lovendringene gjør det vanskeligere for telefonselgere å ta kontakt med forbrukere som har reservert seg mot slikt salg. Det blir også forbudt å bruke skjult nummer ved telefonsalg. Videre innføres det forbud mot at frivillige organisasjoner sender forespørsel om økonomisk støtte som fremstår som et krav om betaling, for eksempel ved å sende en ferdig utfylt faktura.
Endringer i håndhevingsreglene i markedsføringsloven trer i kraft
www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-ha-bedre-og-mer-effektivt-forbrukervern/id2548192/
Lovendringene styrker håndhevingen av forbrukervernet og endrer Forbrukerombudets navn til Forbrukertilsynet. Det nye Forbrukertilsynet vil raskere kunne gripe inn mot åpenbare lovbrudd. Tilsynet trenger ikke avvente behandlingen i Markedsrådet eller forsøke å oppnå frivillig ordning før det fattes vedtak.
Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 600 000 kroner i 2017 til 700 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 60 000 kroner i 2017 til 70 000 kroner for lønnsutbetalinger per ansatt. Se Innst. 4 L (2017-2018) punkt 17.1.
Gaver til frivillige organisasjoner
Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2018. Se Innst. 4 L (2017-2018) punkt 10.1.
Juryordningen avskaffes 1. januar.
Den erstattes av en meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. Med endringen vil lekdommerelementet fremdeles stå sterkt. Endringen vil dessuten gi oss et effektivt system som ivaretar domstolens ressurser, og gi alle saker en grundig begrunnelse.
Saker som er anket til lagmannsretten før 1. januar 2018 skal følge gammel ordning, mens saker som påankes senere behandles i tråd med de nye reglene. (Etter 31. desember 2018 vil alle ankesaker behandles av en meddomsrett).
Forskrift om hold av pelsdyr
Endringer i forskriften skal styrke velferden i pelsdyrholdet. Endringene gjelder krav om journalføring av grunnlag for valg av avlsdyr, nye krav til aktivitetsobjekter for rev, og krav som skal motvirke feil beinstilling hos rev. Det trer også i kraft nye krav til dokumentasjon av tiltak som gjelder tilsyn og stell av dyrene. Kravene til å dokumentere hva som blir gjort vil bidra til å styrke etterlevelsen av regelverket, og gi Mattilsynet et bedre grunnlag for sin vurdering av dyreholdet.
