Er det lurt å stikke hodet i sanden?

PISA er nyttig for å få kunnskap om nivået på det faglige utbyttet elevene i et land får sammenlignet med andre. Vi har brukt resultatene til å justere kursen i skolepolitikken der vi ser at norske elever gjør det dårligere enn elever i andre land. Ingen mener at PISA er det eneste saliggjørende for norsk skole, men det er en underlig tanke å melde seg ut av et samarbeid som vi selv kan være med på å utvikle.

PISA er nyttig for å få kunnskap om nivået på det faglige utbyttet elevene i et land får sammenlignet med andre.

6. desember i år kommer tallene fra den siste PISA-undersøkelsen som er gjennomført blant 15-åringer i 67 land. Pressen vil som vanlig forsøke å fremstille resultatene som en ren rangering av hvor bra elever i ulike land har gjort det. Men det er ikke det som er poenget. Undersøkelsen kartlegger elevenes ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og problemløsning.

Den ser på hva slags strategier elevene bruker for å lære, på motivasjonen deres og på læringsmiljøet. Både elever og rektorer gir informasjon om undervisningen, og erfaringene de har med både skolen og lærerne. PISA måler helt grunnleggende ferdigheter. Hvis elevene ikke kan lese eller regne skikkelig, blir det vanskelig for dem å ta del i samfunnsdebatten eller å få en god demokratiforståelse.

Målet med Høyres utdanningspolitikk er en skole der elevene lærer mer.

Alle elever skal tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, slik at de står godt rustet til videre utdanning og jobb når de går ut av ungdomsskolen. Da må elevene lære å lese, skrive og regne i løpet av de første skoleårene. Og de som trenger ekstra hjelp og støtte må få dette så tidlig som mulig.

For å forstå hvorfor det er en dårlig idé, må vi tilbake til skoledebatten i Norge anno 2000. Før vi fikk det såkalte PISA-sjokket trodde de aller fleste av oss at alt var såre vel i norsk skole. Det bildet fikk seg en knekk da resultatene forelå. Det ble starten på Kunnskapsløftet og et linjeskift for norsk skole.

Vi har fått økt oppmerksomhet om betydningen av grunnleggende ferdigheter. Jeg er ikke i tvil om at skolen trengte Kunnskapsløftet: Det har blant annet resultert i at andelen elever med laveste nivå i leseferdigheter er redusert fra 12 til 5 pst på 4. trinn og til under 1 pst i 5. trinn.

Stortinget har nylig sluttet seg til regjeringens forslag om innholdet i fremtidens skole, der Kunnskapsløftet forsterkes og kursen justeres. Det skal tydeliggjøreres hvordan fagene i skolen skal bidra til at elevene tilegner seg de fem grunnleggende ferdighetene. Faglig kunnskap og skolens dannelsesoppdrag skal utfylle hverandre.

Derfor vil vi også prioritere tre tverrfaglige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Skolen skal også bidra bedre til god opplæring i praktiske ferdigheter i de praktiske og estetiske fagene.

Men, vi trenger fremdeles å vite hvor vi er for å vite hvordan vi skal komme videre. Da er PISA-undersøkelsene ett av mange nyttige verktøy. Å melde seg ut av dette forskningssamarbeidet mener jeg er å stikke hodet dypt ned i sanden. PISA-testene har mange feil og mangler, og kvaliteten på skolen er selvsagt mye mer enn PISA noen gang vil kunne måle. Likevel, svaret er ikke at vi trenger å vite mindre om hvordan skolen utvikler seg og hva elevene kan. Vi trenger å vite mer!

Det er nå en gang slik at norske elever en dag skal ut i et stadig mer globalisert arbeidsliv. Da er det ikke uvesentlig for dem at vi sørger for at den norske skolen ikke står tilbake fra skolene i andre land. Vi har alltid mye å lære.

Da må vi vite.

I Høyre vil vi gjøre det vi kan for at elevene i Norge skal få minst like gode muligheter for å tilegne seg grunnleggende som er på høyde med det de har i andre land. Det innebærer at vi også fremover vil delta i det internasjonale forskningssamarbeidet som PISA er.