Slik oppsummerer Erna høsten
Flere jobber, bedre velferd og kutt i klimagassutslipp oppsummerer høsten. – Vi har fått til mye, men det er fortsatt arbeid som gjenstår, sa statsministeren.
Endring og usikkerhet har preget året som snart er over, både ute og hjemme. Det krever stødig lederskap, poengterte statsminister Erna Solberg på sin halvårlige pressekonferanse. Den alvorlige situasjonen i Syria og Brexit er noe av det som har preget det internasjonale bildet, mens vi her hjemme har håndtert oljeprisfallet og arbeidsledigheten her i Norge. – Vi har fått til mye, men det er fortsatt arbeid som gjenstår, sa statsministeren.Arbeidsledigheten skal fortsatt prioriteres fremover
Det viktigste vi gjør nå er å fortsette den nødvendige økonomiske omstillingen. Til tross for enkelte tegn til at det går noe bedre med norsk økonomi, er det ennå en jobb å gjøre for å sikre flere trygge arbeidsplasser.
Statsministeren pekte på to hovedutfordringer:
– Den første er at vi må skape flere jobber og et bedre økonomisk grunnlag for vår velferd. Den andre er at vi må sørge for å få flest mulig inn i arbeidslivet.
– Vi må jobbe smartere, grønnere og mer nyskapende. Samtidig må vi sørge for at vi bygger det norske folk og deres kompetanse slik at de klarer å henge med i utviklingen vi ser.
Systematisk jobbing med å bedre konkurransekraft, kraftige økninger i budsjettene for samferdsel og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser er noen av tiltakene som har vært viktige i kampen mot arbeidsledigheten og for økte investeringer i Norge.
Dette er godt nytt for norsk næringsliv. Satsing på forskning og utvikling har bidratt til at næringslivets egen aktivitet innen forskning og utvikling (FoU) har økt med over 13 % bare fra 2014-15. Antallet nyetableringer øker også betydelig. Dette slår ekstra positivt ut i områdene som har vært hardest rammet av økende ledighet.
Havnæringene vil ha mye å si for fremtiden. Økt kompetanse og den nye bioøkonomistrategien vil bidra til at vi løfte dem ytterligere.
– Jeg avlyser herved jakten på den nye oljen. Vi finner ikke én næring som kan erstatte den. Vi må finne mange nye næringer som gir oss flere bein å stå på, slo statsministeren fast.
Må sørge for at flere henger med
Flere gode tiltak er iverksatt for å få flere med i arbeidslivet, og Solberg trakk frem storsatsningen på etter- og videreutdanning av lærere, yrkesfagløftet og betydelig økte lærlingtilskudd. Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS viser at Norge er på rett vei, og fraværsgrensen har gitt gode resultater allerede.
– Jeg var i går på besøk på Alta videregående skole, hvor fraværet er redusert med 46 %. Fraværsgrensen har en effekt: Når vi investerer så mye i gode lærere, må elevene også være til stede og faktisk møte lærerne. Slik kan lærerne opprettholde progresjonen i undervisningen sin, og det skaper et bedre læringsmiljø på skolen, fortsetter Solberg.
Regjeringen fører en politikk som gjør at flere blir inkludert. Gjennom gratis kjernetid har flere barnefamilier med lav inntekt barn i barnehagen. Det har vært en målrettet økning av grunnstipendet. Og det har vært økt fokus på skolegang for barn i fostervernsomsorg. I tillegg har regjeringen investert i kompetansepåfyll, og betydelige tiltak på integreringsområdet. Alt bidrar til å skape mindre ulikhet i samfunnet.
– Vi er på god vei mot å skape flere jobber og sikre inntektsgrunnlaget for fremtiden. Målrettede tiltak mot de som står utenfor arbeidsmarkedet er fortsatt viktig, poengterte Solberg.
Uro og utrygghet internasjonalt
2016 har vært et turbulent år ute i verden, og mange opplever utrygghet og maktesløshet i møte med den dramatiske situasjonen i Aleppo i Syria. Det ligger et stort ansvar på Russland og de andre landene i regionen som støtter Assads styrker for å sikre at dette ikke blir en full humanitær katastrofe, understreket Solberg.
– Det er en trist dag for verdenssamfunnet å se at vi nok en gang blir stående på siden og se på de overgrepene som skjer, fordi makten ligger slik at et vetoland bidrar til at slike overgrep kan skje, sier statsministeren.
Blant våre viktigste oppgaver fremover er derfor å håndtere utryggheten som preger verden rundt oss – som terrorangrep, krigshandlinger og konflikter som brer seg.
– Vi skal møte denne uroen, og vi skal møte den med tiltak som bidrar til trygghet, slik at Norge klarer å mestre utfordringene vi ser rundt oss, og internt, sier Solberg
Enigheten om langtidsplanen er en viktig del av dette. Den styrker Norges forsvarsevne, samtidig som vi ivaretar våre internasjonale interesser og sikrer de lange linjene fremover. Regjeringen gjennomfører en kraftfull satsing på Forsvaret:
– Vi har aldri hatt så stor marinestyrke som nå. Vår marine ligger ikke til kai. Den har ikke vært så operativ som under Flotex-øvelsen nylig siden den kalde krigen. Det er fordi vi har brukt betydelige penger både for å hjelpe norsk maritim industri gjennom tiltakspakken, men også for å løfte forsvarsevnen, på oppgradering og vedlikehold av vår marineflåte, sier Solberg.
Trenger en realistisk klimadiskusjon
Klimaendringer bekymrer også mange. Derfor er det gjennomført mange grønne tiltak, og enda flere blir gjennomført som følge av statsbudsjettet for 2017. Det er viktig for å få til det grønne skiftet. Samtidig etterlyste statsministeren en realistisk diskusjon, med et tydeligere skille mellom kutt i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
En ny SSB-rapport viste nylig at det er økte utslipp i Norge, primært i kvotepliktig sektor. Det er det to hovedgrunner til: allerede vedtatt olje- og gassproduksjon, og økt produksjon av ammoniakk i Norge.
– Vi kan ikke legge ned mye av den tradisjonelle norske industrien. Det er viktig at utslippene per enhet går ned. Likevel kan vi ikke motvirke norsk industris suksess fordi totalutslippene går opp. Vi trenger en realistisk diskusjon, ellers har vi utfordringer med det grønne skiftet, sier statsministeren.
Vil mye og får til mye
Høsten har vært preget av budsjettforhandlinger, noe statsministeren innrømmer har vært krevende.
– Det er det fordi det er fire partier som vil mye, men som også har fått til mye. Vi leverer resultater på de områdene vi satt oss på forhånd. Flere jobber, bedre velferd, kutt i klimagassutslipp. Dette har vi fått til. Jeg er stolt av resultatene vi har levert, avsluttet statsministeren.
Det viktigste vi gjør nå er å fortsette den nødvendige økonomiske omstillingen. Til tross for enkelte tegn til at det går noe bedre med norsk økonomi, er det ennå en jobb å gjøre for å sikre flere trygge arbeidsplasser.
Statsministeren pekte på to hovedutfordringer:
– Den første er at vi må skape flere jobber og et bedre økonomisk grunnlag for vår velferd. Den andre er at vi må sørge for å få flest mulig inn i arbeidslivet.
– Vi må jobbe smartere, grønnere og mer nyskapende. Samtidig må vi sørge for at vi bygger det norske folk og deres kompetanse slik at de klarer å henge med i utviklingen vi ser.
Systematisk jobbing med å bedre konkurransekraft, kraftige økninger i budsjettene for samferdsel og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser er noen av tiltakene som har vært viktige i kampen mot arbeidsledigheten og for økte investeringer i Norge.
Dette er godt nytt for norsk næringsliv. Satsing på forskning og utvikling har bidratt til at næringslivets egen aktivitet innen forskning og utvikling (FoU) har økt med over 13 % bare fra 2014-15. Antallet nyetableringer øker også betydelig. Dette slår ekstra positivt ut i områdene som har vært hardest rammet av økende ledighet.
Havnæringene vil ha mye å si for fremtiden. Økt kompetanse og den nye bioøkonomistrategien vil bidra til at vi løfte dem ytterligere.
– Jeg avlyser herved jakten på den nye oljen. Vi finner ikke én næring som kan erstatte den. Vi må finne mange nye næringer som gir oss flere bein å stå på, slo statsministeren fast.
Må sørge for at flere henger med
Flere gode tiltak er iverksatt for å få flere med i arbeidslivet, og Solberg trakk frem storsatsningen på etter- og videreutdanning av lærere, yrkesfagløftet og betydelig økte lærlingtilskudd. Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS viser at Norge er på rett vei, og fraværsgrensen har gitt gode resultater allerede.
– Jeg var i går på besøk på Alta videregående skole, hvor fraværet er redusert med 46 %. Fraværsgrensen har en effekt: Når vi investerer så mye i gode lærere, må elevene også være til stede og faktisk møte lærerne. Slik kan lærerne opprettholde progresjonen i undervisningen sin, og det skaper et bedre læringsmiljø på skolen, fortsetter Solberg.
Regjeringen fører en politikk som gjør at flere blir inkludert. Gjennom gratis kjernetid har flere barnefamilier med lav inntekt barn i barnehagen. Det har vært en målrettet økning av grunnstipendet. Og det har vært økt fokus på skolegang for barn i fostervernsomsorg. I tillegg har regjeringen investert i kompetansepåfyll, og betydelige tiltak på integreringsområdet. Alt bidrar til å skape mindre ulikhet i samfunnet.
– Vi er på god vei mot å skape flere jobber og sikre inntektsgrunnlaget for fremtiden. Målrettede tiltak mot de som står utenfor arbeidsmarkedet er fortsatt viktig, poengterte Solberg.
Uro og utrygghet internasjonalt
2016 har vært et turbulent år ute i verden, og mange opplever utrygghet og maktesløshet i møte med den dramatiske situasjonen i Aleppo i Syria. Det ligger et stort ansvar på Russland og de andre landene i regionen som støtter Assads styrker for å sikre at dette ikke blir en full humanitær katastrofe, understreket Solberg.
– Det er en trist dag for verdenssamfunnet å se at vi nok en gang blir stående på siden og se på de overgrepene som skjer, fordi makten ligger slik at et vetoland bidrar til at slike overgrep kan skje, sier statsministeren.
Blant våre viktigste oppgaver fremover er derfor å håndtere utryggheten som preger verden rundt oss – som terrorangrep, krigshandlinger og konflikter som brer seg.
– Vi skal møte denne uroen, og vi skal møte den med tiltak som bidrar til trygghet, slik at Norge klarer å mestre utfordringene vi ser rundt oss, og internt, sier Solberg
Enigheten om langtidsplanen er en viktig del av dette. Den styrker Norges forsvarsevne, samtidig som vi ivaretar våre internasjonale interesser og sikrer de lange linjene fremover. Regjeringen gjennomfører en kraftfull satsing på Forsvaret:
– Vi har aldri hatt så stor marinestyrke som nå. Vår marine ligger ikke til kai. Den har ikke vært så operativ som under Flotex-øvelsen nylig siden den kalde krigen. Det er fordi vi har brukt betydelige penger både for å hjelpe norsk maritim industri gjennom tiltakspakken, men også for å løfte forsvarsevnen, på oppgradering og vedlikehold av vår marineflåte, sier Solberg.
Trenger en realistisk klimadiskusjon
Klimaendringer bekymrer også mange. Derfor er det gjennomført mange grønne tiltak, og enda flere blir gjennomført som følge av statsbudsjettet for 2017. Det er viktig for å få til det grønne skiftet. Samtidig etterlyste statsministeren en realistisk diskusjon, med et tydeligere skille mellom kutt i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
En ny SSB-rapport viste nylig at det er økte utslipp i Norge, primært i kvotepliktig sektor. Det er det to hovedgrunner til: allerede vedtatt olje- og gassproduksjon, og økt produksjon av ammoniakk i Norge.
– Vi kan ikke legge ned mye av den tradisjonelle norske industrien. Det er viktig at utslippene per enhet går ned. Likevel kan vi ikke motvirke norsk industris suksess fordi totalutslippene går opp. Vi trenger en realistisk diskusjon, ellers har vi utfordringer med det grønne skiftet, sier statsministeren.
Vil mye og får til mye
Høsten har vært preget av budsjettforhandlinger, noe statsministeren innrømmer har vært krevende.
– Det er det fordi det er fire partier som vil mye, men som også har fått til mye. Vi leverer resultater på de områdene vi satt oss på forhånd. Flere jobber, bedre velferd, kutt i klimagassutslipp. Dette har vi fått til. Jeg er stolt av resultatene vi har levert, avsluttet statsministeren.
