Erna vil ta knekken på forskjellsskolen

Store forskjeller i skole-Norge

Skolen klarer ikke i stor nok grad å løfte alle elever. Forskjellene i skole-Norge kommer tydeligst frem når vi bryter ned resultatene mellom fylker, kommuner, kjønn og sosial bakgrunn.

Fakta om forskjellene:

• For de yngste elevene utgjør forskjellen mellom de beste og de svakeste skolene hele ett år med læring
• Blant elevene som begynte på videregående skole i Sogn og Fjordane, var det 77 prosent som fullførte innen fem år. Blant dem som begynte i Finnmark var det derimot bare 61 prosent som fullførte
• Elever med foreldre med høyere utdanning får i snitt 4,4 i matematikk, mens elever med foreldre uten høyere utdanning får i snitt 2,8 i matematikk.

– Vår oppgave er å skape en skole som er så god at det er elevens talent, interesser og innsats som avgjør, ikke om eleven er gutt eller jente, om foreldrene er født i Somalia eller i Norge, om foreldrene har kort eller lang utdanning, om eleven bor i Vardø eller Oslo, sier statsminister Erna Solberg.

Kampen mot forskjellsskolen er kampen for kunnskapsskolen

Selv om vi står overfor utfordringer i norsk skole, skal vi ikke glemme at mye også går i riktig retning.

Fakta:

• Elevene lærer mer, er mer til stede og flere fullfører videregående opplæring
• Gjennomføringen i videregående opplæring øker mest blant elever med lavt utdannede foreldre og norskfødte elever med innvandrerbakgrunn
• Den nyeste Elevundersøkelsen viser at færre elever opplever mobbing

– Norge har blant de beste utgangspunktene i verden for å skape en skole med muligheter for alle. En god og likeverdig skolegang er nøkkelen til sosial mobilitet for den enkelte, og små forskjeller i samfunnet. Kampen mot forskjellsskolen er derfor også kampen for kunnskapsskolen, fortsetter statsministeren.

Lokalpolitikken er avgjørende for å lykkes i skolepolitikken

Som skoleeiere har kommunen og fylkeskommunen et stort ansvar for å sikre en god skolegang til elevene sine. Høyre i regjering har tatt noen grep som hjelper skoleeierne til å bli bedre. Høyre har innført en nedre grense for skolekvalitet som betyr at vi har satt en grense for hvor dårlig skolekvalitet du kan ha før du må ta i mot hjelp. De som havner under denne grensen får tilbud om statlig støtte og veiledning. I dag omfatter det 66 kommuner og 227 offentlige skoler.

– Politikere som ikke griper inn når læringsmiljøet og skoleresultatene er dårlige, svikter barna i sin kommune. En dårlig skole kan ha stor innvirkning på enkeltmenneskers liv. Vi har en plikt som foreldre, som voksne, men ikke minst som politikere å gi barna våre en god oppvekst og en god utdanning. Høyre vil bekjempe forskjellsskolen ved å prioritere det viktigste først: kunnskap og mestring i skolen, avslutter statsministeren.