Ett skritt videre på veien for en selvstendig kirke
Stat-Kirke-forliket har endret forholdet mellom stat og kirke. Den norske kirke har likevel en særstilling i det norske samfunn. Formålet med regjeringens forslag til endringer i Kirkeloven, er å danne et nytt rettssubjekt for Den norske kirke. På denne måten får Kirken en rettslig selvstendig handleevne, slik de enkelte soknene har i dag. Statens finansieringsoppgave overfor kirken vil være den samme som før, og foreslås opprettholdt gjennom rammetilskudd.
Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke er av stor betydning for mange nordmenn, og vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som en folkekirke for alle.
– Norge er blitt et mer flerreligiøst samfunn. Det er derfor ikke naturlig at det største trossamfunnet er en statskirke eller at dette kirkesamfunnet er underordnet en stat. Både Den norske kirke, samfunnet rundt oss og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat, sier kirkeminister Linda Hofstad Helleland.
Det er i komiteen bred støtte til hovedinnretningen i regjeringens forslag. Dette er en styrke for den videre prosessen i skillet mellom stat og kirke. Det er også en samlet komite som i innstillingen har valgt utsette spørsmålet om begrensning i Kirkens generelle låneadgang, til regjeringen kommer tilbake til fastsettelse av egenkapital og finansiering i statsbudsjettet for 2017.
– Jeg er glad for at en samlet komité støtter hovedretningen i regjeringens forslag, det viser at det er bred enighet om å sørge for at Kirken forblir en godt forankret folkekirke for alle. Men jeg er også glad for at komiteen står samlet om å se spørsmålet om låneadgang i sammenheng med fastsettelse av egenkapital og annen finansiering. Det vil gi nødvendig oversikt og trygghet, sier Norunn Tveiten Benestad, som har vært saksordfører for saken.
