Fakta om FNs migrasjonsplattform

Lurer du på hva FNs migrasjonsplattform er for noe? Vi har samlet en rekke spørsmål og svar i denne nettsaken. I tillegg har vi tatt for oss en del påstander vi ser blir spredt i sosiale medier, og gitt dem et svar. Bla ned på denne siden for å lese generelle spørsmål og svar.

Påstander om FNs migrasjonsplattform

Påstand: Forenkle tilgjengelige og fleksible migrasjonsruter
Feil. I plattformen forplikter medlemslandene seg til å overvåke ulovlig migrasjonsruter som menneskesmuglere utnytter. Menneskesmuglere må rettsforfølges og farlige ruter for irregulær migrasjon må blokkeres. Plattformen understreker at målet er å sørge for at mennesker unngår å ta en farefull ferd med hjelp av menneskesmuglere.

Påstand: Familiegjenforening skal forenkles
Feil. Plattformen overstyrer ikke landenes regelverk for familiegjenforening. Plattformen understreker bare at kravene og regelverket for familiegjenforening skal være tilgjengelig. Regjeringen har strammet inn regelverket på familiegjenforening. Retten til familieliv er nedfelt i FNs menneskerettskonvensjon, og plattformen understreker artikkel 16 om retten til familieliv.

Påstand: Utvide migrasjonen slik at også klimaflyktninger tas imot
Feil. Det er ikke noe i folkeretten som heter «klimaflyktninger». Plattformen overstyrer ikke dagens regelverk for hvem som skal få opphold i Norge og på hvilket grunnlag. Retten til å søke asyl er nedfelt i norsk utlendingslov og flyktningkonvensjon. Plattformen forplikter imidlertid ingen til å ta imot klimafordrevne. Norge bestemmer selv om hvem som får opphold, uavhengig av plattformen. De fleste klimafordrevne krysser ingen internasjonal grense.

Påstand: Bankavgifter for pengeoverføringer fra migranter til deres hjemland senkes til maksimalt 3%
Feil. Det er i dag bankene som setter avgifter for pengeoverføringer til utlandet, og i vår gjennomgang har de aller fleste banker i Norge en avgift mellom 1 til 2 prosent. I tillegg rapporteres alle overføringer over 100.000 kroner til skattemyndighetene i Norge, for å hindre hvitvasking. Plattformen er ikke juridisk bindende, dette er kun et mål. Likevel er ikke dette et problem i Norge. Andre steder i verden tvinges migranter til å betale urimelig høye gebyrer for å sende penger hjem ( såkalte remittances).

Påstand: Avgifter over 5 prosent forbys
Feil. Denne plattformen er ikke juridisk bindende, og kan derfor ikke forby noe som helst. Plattformen har som mål satt seg at overføringskostnadene skal reduseres. Dette er ikke et problem i Norge.

Påstand: Forbrytelser mot migranter skal straffes særskilt
Feil. Plattformen overstyrer ikke norsk straffelov. Likevel understreker plattformen medlemslandenes arbeid for å straffe hatkriminalitet. Slikt lovverk har vi i Norge allerede.

Påstand: Plattformen vil øke innvandringen til Norge
Feil. Plattformen sier ingenting om hvor mange flyktninger eller innvandrere Norge skal ta imot.

Påstand: Media skal ikke rapportere negative effekter av migrasjon
Feil. Plattformen understreker viktigheten av at medlemslandene må aktivt jobbe mot hatkriminalitet. Plattformen understreker også viktigheten av full pressefrihet. Plattformen anbefaler «en mer realistisk, human og konstruktiv oppfatning om migrasjon og migranter», men sier klart at alt skal skje i full respekt for ytringsfrihet og pressens frihet.

Påstand: Migranter får krav på gratis rettshjelp med denne plattformen
Feil. Muligheten til å få sin sak prøvd i rettsvesenet er et grunnprinsipp i rettsstaten og plattformen viser til dette. Det står ingen steder i plattformen at denne plattformen gir migranter rett til gratis rettshjelp generelt. Det er nasjonal lovgivning som bestemmer hvem som skal ha tilgang til fri rettshjelp.

Hva er FNs migrasjonsplattform?

Den er et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering. Den samler prinsipper, rettigheter og forpliktelser som er en del av den eksisterende folkeretten, blant annet menneskerettighetene.

Det er det første globale, mellomstatlige dokumentet som er ment å gi en felles tilnærming til alle sider ved internasjonal migrasjon. Dokumentet er ikke juridisk bindende. Plattformen er resultat av 18 måneders forhandlinger mellom stater og har også involvert sivilsamfunnet og privat sektor.

FNs migrasjonsplattform har som mål å være et rammeverk for å møte utfordringene og benytte mulighetene som migrasjonen gir, basert på grunnleggende verdier som menneskerettigheter, staters suverenitet og internasjonal dialog og solidaritet.

Hva er den ikke?

FNs migrasjonsplattform overstyrer ikke norsk lovgivning. Den krever ikke amnesti for ulovlige innvandrere. Innvandring skal skje i henhold til nasjonal lovgivning og forblir et nasjonalt ansvar. Norges nåværende regelverk åpner for arbeidsinnvandring med kvalifikasjoner som vi har behov for, men ikke noe mer. Hvordan innvandringsregelverket skal utformes forblir en nasjonal beslutning.

Vil norsk tilslutning til plattformen føre til endringer i norsk innvandringspolitikk?

Nei, det vil i så fall være fordi Norge selv beslutter det. FNs migrasjonsplattform forplikter oss ikke til å endre norsk innvandringspolitikk.

Hvorfor trenger vi FNs migrasjonsplattform?

Plattformen er ment å gi et rammeverk for å håndtere dagens globale utfordringer knyttet til migrasjon. Det er ca 258 millioner internasjonale migranter i verden i dag. Tallet ventes å øke som følge av befolkningsvekst, globalisering, bedre kommunikasjonsmuligheter, handel, og at økonomisk vekst gir flere mulighet til å reise. Klimaendringer kan også spille inn.

Dårlig regulert migrasjon skaper derimot betydelige utfordringer. Økende irregulære migrasjonsstrømmer, for eksempel gjennom ulovlige grensepasseringer og personer som mangler dokumentasjon, preger den politiske dagsorden i mange deler av verden. Presset mot Europa er fortsatt stort selv om tallet på ankomster har gått betraktelig ned i forhold til 2015 da det kom over en million irregulære migranter. Noen ble anerkjent som flyktninger, men langt fra alle. Stor befolkningsvekst, ustabilitet og manglende framtidsutsikter i eget land gjør at dette presset forventes å øke i årene fremover.
Ulovlig migrasjon ved hjelp av menneskesmuglere fører til at kriminelle nettverk styrker seg på bekostning av både samfunnet og migrantene selv. Mottaksapparatet settes under press, arbeidsmarkedet kan komme i ubalanse og man kan få fremvekst av en underklasse som lever på siden av samfunnet.

Hvilke forpliktelser medfører FNs migrasjonsplattform?

Landene som slutter seg til forplikter seg til politisk samarbeid om migrasjonsspørsmål. Under de 23 målene i plattformen er det satt opp en liste over tiltak som statene selv kan velge å gjennomføre. De foreslåtte tiltakene bygger på internasjonale erfaringer om hva som kan gi gode resultater og bidra til å oppnå målene.

Når skal FNs migrasjonsplattform vedtas?

FNs migrasjonsplattform skal vedtas ved akklamasjon på en særskilt FN-konferanse i Marrakech, Marokko, 10. og 11. desember 2018. For Norges beslutning om å delta har det vært viktig at plattformen har bred oppslutning internasjonalt. Alle de nordiske landene, samt nære samarbeidsland som Tyskland og Storbritannia vil slutte seg til plattformen.

Koster det noe å slutte seg til?

Plattformen gir ingen økonomiske forpliktelser. Den inneholder mål om å styrke samarbeidet om migrasjonsforvaltning gjennom kompetanseoverføring og kapasitetsbygging. Rike land kan bidra til dette i fattige land gjennom bruk av bistandsmidler. Det kan være mange gode grunner til å inkludere slike tiltak i norsk bistand, men det vil være Norges eget valg.

Omfatter plattformen også tiltak for flyktninger?

Personer som har beskyttelsesbehov og er anerkjent som flyktninger i henhold til FNs flyktningkonvensjon av 1951, er ikke omfattet av FNs migrasjonsplattform. FN har forhandlet en egen plattform for flyktninger.

Norge vil avgi stemmeforklaring

Når Norge slutter seg til er det med denne forståelsen av teksten man legger til grunn. Dette vil Norge også tydeliggjøre i form av en stemmeforklaring til FN:

• Plattformen tillater landene selv å regulere innvandringen. Selv om plattformen anerkjenner at alle migranter, både de regulære og de irregulære, har grunnleggende rettigheter og at disse må respekteres fullt ut, tillater den landene å forbeholde visse rettigheter og velferdsgoder til de regulære migrantene.
• Plattformen har som mål at landene skal ha gode og fleksible regler for regulær migrasjon. Dette gjelder både for arbeidsmigranter og familiegjenforening. Norge legger her til grunn at våre regler allerede gir gode muligheter for å fylle behovet for utenlandsk arbeidskraft og er i samsvar med folkerettens bestemmelser om retten til familieliv. Vi anser derfor at plattformen ikke gir grunn til å endre de norske reglene på disse områdene.
• Plattformen aksepterer at landene noen ganger må bruke tvangsmidler for å kontrollere migrasjonen. Fra norsk side legges det til grunn at internering av utlendinger kan være nødvendig i noen tilfeller, også av mindreårige, men da som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.
• Plattformen bygger på at alle land har en folkerettslig forpliktelse til å ta tilbake egne borgere som er nektet opphold i andre land, og forplikter landene politisk til å samarbeide om retur. Inngåelse av tilbaketakingsavtaler nevnes som et godt eksempel på tiltak for å nå målet om bedre samarbeid om retur. Dette er et element i plattformen som Norge aktivt vil ta i bruk.
• Plattformen legger opp til at landene skal gjøre det mulig for migranter å nyttiggjøre seg opptjente velferdsgoder i de tilfeller de velger å flytte til andre land. I mange land har migranter sterkt begrensete velferdsgoder, og det er strenge regler for eksport. Norge anser det som urimelig å tolke plattformen dithen at migranter skal få utvidet eksportadgang for norske velferdsgoder.

Her kan du lese FNs budskapsplattform: Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration

Kilde: Utenriksdepartementet