Flere elever, høyere lærertetthet og bedre resultater i skolen
– Vi har tilført skolene midler til 1000 flere lærere og lærertettheten har økt i 1. til 4. trinn til tross for at antallet elever her har økt med 8 000 de siste to årene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Han mener en lærernorm vil frata kommunene en viktig mulighet til å prioritere skoler som trenger ekstra ressurser.
Nå ser vi også at resultatene også er på vei opp. I stortingsforliket for 2017-budsjettet økte de fire samarbeidspartiene, KrF, Venstre, Høyre og Frp bevilgningen til økt lærerinnsats på 1.-4. trinn med 460 mill. kroner. Det være tilstrekkelig til å finansiere i underkant av 640 nye lærerårsverk.
VG skriver 6. januar om utdanningsforbundet og SV som mener å ha funnet bevis på at det ikke har blitt flere lærere i denne perioden. SV er forferdet, til tross for at det i årene de hadde kunnskapsministeren ikke ble flere lærere per elev.
– Det er på 1.-4. trinn vi vet at det har aller størst utslag for elevene å bli sett av læreren, sier Røe Isaken.
For skolen overordnet sett ligger antallet elever per lærer helt stabilt. I hele perioden under den rødgrønne ble det ikke færre elever pr lærer. Nå går antall elever pr lærer i småskolen ned, til tross for flere elever totalt sett.
Utdanningsforbundet og SV ønsker en norm som lovfester lærertettheten i grunnskolen på 15 elever pr lærer.
– Jeg er mot en slik norm for lærere fordi det vil frata kommuner muligheten til å prioritere ressurser på de skolene som trenger det mest, sier Røe Isaksen og viser til at en norm for eksempel vil kunne tvinge Oslo kommune til å overføre lærere fra utsatte skoler på Oslo øst til skoler på Oslo vest med landets mest ressurssterke elevgrunnlag.
– I den grad en norm vil føre til flere lærere vil det nesten utelukkende komme i sentrale strøk, sier kunnskapsministeren.
