Mer fordypning og praktisk læring skal inn i skolen

– Med de nye læreplanene får skolen et verdiløft, og vi legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre. Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006, sier kunnskapsminister og Høyres nestleder Jan Tore Sanner.

Dagens læreplaner er for omfangsrike – det gjør vi noe med

Undersøkelser og tilbakemeldinger har vist at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det er vanskelig å prioritere det viktigste stoffet i fagene. Det er noe uklar progresjon i og mellom fag og elevene får ikke nok tid til faglig forståelse og fordypning.

De nye læreplanene skal ha god sammenheng i og mellom fagene. De forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen, og læreplanene skal være gode verktøy for lærerne når de skal planlegge og gjennomføre opplæringen.

– Læreplanene vi nå har fastsatt gir overordnede mål for hva slags kompetanse elevene skal oppnå i hvert enkelt fag. Jeg har tillit til at lærerne bruker det handlingsrommet de får gjennom fagfornyelsen, til å gi elevene en god og variert undervisning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Digitale ferdigheter får større plass i de nye læreplanene

De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være skapende og flere fag skal ære mer utforskende og praktiske. Digitale ferdigheter skal gjennomsyre de nye læreplanene. Det betyr at elevene skal lære mer om sider ved digitalt medborgerskap som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet, men også digital skaperkraft, programmering og algoritmisk tenkning.

– Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Dette stiller krav også til fremtidens skole. Derfor har blant annet digitale ferdigheter fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette handler om god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Programmering inngår også i den digitale satsingen, sier Sanner.

Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring skal gjennomsyre alle fag

Dette er de tre tverrfaglige temaene som er prioritert i læreplanene. Alle de tre temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet – i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt.

Disse temaene skal være en del av de fagene der det er relevant. Elevene skal utvikle kompetanse på dette gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. De skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. Elevene skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.

– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen. For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk etter siste høring, sier Sanner.

Fakta om fagfornyelsen

Hva er fagfornyelsen

• Fagfornyelsen er navnet på arbeidet med nye læreplaner i skolen som skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020/2021
• Det har vært en åpen og involverende prosess hvor alle har kunnet gi innspill til læreplanene i ulike faser. Totalt har det kommet inn over 20 000 høringsinnspill
• Vi viderefører dagens fag, antall timer og at det fortsatt skal være kompetansemål i læreplanene
• Læreplanene skal være relevante og framtidsrettet, og elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger som har betydning for den enkelte og samfunnet.

Hva blir nytt i skolen fra høsten 2020?

• Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Disse tre temaene inngår i fagene der dette er naturlig, samlet bidrar fagene til en helhetlig forståelse av temaene.
• Flere fag blir mer praktiske og utforskende. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative.
• Læring gjennom lek blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna.
• Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft i skolen. Verdiene fra formålsparagrafen beskrives i overordnet del, og skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære. Alle fag får nye verditekster som skal bidra som bindeledd mellom verdigrunnlaget i formålsparagrafen og kompetansemålene.
• Nye kompetansemål skal bidra til at elevene skal kunne lære og bruke kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
• Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette innebærer viktige sider ved digitalt medborgerskap, som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet, men også digital skaperkraft, programmering og algoritmisk tenkning.
• Kritisk tenking blir en mer sentral del av innholdet i de nye læreplanene. Elevene skal for eksempel øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Det innebærer også at de skal utvikle evnen til å foreta etiske vurderinger og bli fortrolige med etiske problemstillinger.
• Det er utformet yrkesrettede og yrkesfagspesifikke deler for læreplaner på yrkesfag i videregående opplæring. Dette gjelder for fagene matematikk, naturfag, norsk og engelsk. De yrkesfagspesifikke delene skal utgjøre 20-30 prosent av læreplanene på det aktuelle trinnet.
  • I matematikk og naturfag er det utviklet egne deler som står til hvert utdanningsprogram.
  • I norsk og engelsk er det utviklet yrkesrettede deler som skal passe til alle utdanningsprogram.