Arkivert artikkel

Fremtidens likestillingspolitikk

Vi har kommet langt med likestillingen i Norge, men vi har fortsatt en vei å gå før menn og kvinner er likestilte. Derfor er Tina Bru i gang med å utvikle fremtidens likestillingspolitikk.

– For Høyre er det viktig at det alltid skal lønne seg å jobbe. Vi bør i større grad bevege oss bort fra kontantytelser, og mot et bedre offentlig tjenestetilbud i kombinasjon med skatteincentiv som både styrker familienes private økonomi og arbeidslinjen, sa Bru til Dagens Næringsliv 05. mars 2016.

Formålene med forslagene er:

Bedre tjenestetilbud og færre kontantytelser: Høyres Likestillingsutvalg ønsker ordninger som får flere kvinner i arbeid og gir flere barn bedre muligheter til å lykkes i livet. Det er en jungel av ordninger og krav som skaper et stort byråkrati. Likestilling er ikke det eneste målet med familiepolitikken, men det må være mulig å få mer likestilling ut av hver krone enn i dag – i kombinasjon med en god familiepolitikk som sikrer gode oppvekstvilkår for barn.

Høyere yrkesdeltagelse, større økonomisk selvstendighet og likere lønns- og karriereutvikling: Ordninger knyttet til aktivitet som studier og arbeid vil bidra til at flere blir selvhjulpne siden det lønner seg å studere og jobbe. Samtidig vil billigere og mer tilgjengelig barnehage og SFO gi barn uavhengig av familiebakgrunn likere muligheter til å lykkes i livet. Det bidrar til mindre barnefattigdom og mer sosial mobilitet. Hvis samfunnet ønsker at flere skal delta i arbeidslivet, og at kvinner skal jobbe mer heltid, må samfunnet også legge til rette for at kvinner ikke skal føle at de må jobbe redusert pga. omsorg for barn.

Bedre ordninger til studenter og unge: Kvinner får stadig barn senere og alderen til førstegangsfødende i Norge har aldri vært høyere. Dette er utfordrende fordi muligheten til å bli gravid synker etter fylte 30 år og fordi faren for komplikasjoner i svangerskapet øker. Samtidig gjør det at kvinner er borte fra arbeidslivet på et tidspunkt hvor mange begynner å gjøre karriere- og lønnshopp. Høyres likestillingsutvalg mener det at vil være bra for både samfunnet og for kvinners karriereutvikling, om de fikk barn tidligere. Vi kan aldri tvinge noen til å få barn tidligere, men vi kan gjøre det mer økonomisk gunstig. Derfor foreslår utvalget å styrke ordningene til studenter og unge. Endringene vil bedre unge foreldres økonomiske situasjon og gjøre det lettere for kvinner å få barn mens de er unge.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret sa den 5. mars 2016 til Dagens Næringsliv: – Jeg synes i all hovedsak dette er svært gode forslag til endringer som både er positive for barna, kan fremme likestilling og hindre trygdeeksport.

Forslagene til Høyres likestillingsutvalg:
Barnetrygdens, skatteklasse 2 og foreldrefradrag fjernes (pass og stell av barn 0–12 år) og kontantstøtte og overgangsstønad fases ut.

Til erstatning for disse ordningene foreslår utvalget:

  • En ny gunstig skatteklassemodell for dem som har forsørgeransvar for barn (0-18 år). Bør innrettes slik at fradraget blir større dersom begge foreldre er i arbeid.
  • Sikre barnehageplass til alle ettåringer og rullerende opptak. Vurdere utvidet åpningstid i barnehagene.
  • Gjøre barnehage gratis for lavinntektsfamilier. Vurdere å stille krav til aktivitet/arbeid i forbindelse med gratis barnehageplass.
  • Vurdere å gjøre SFO billigere/gratis for lavinntektsfamilier.
  • Øke rammer til startlån for barnefamilier og særlig til enslige forsørgere.
  • Øke engangsstønaden til 1G og gjøre den om til en ytelse som utbetales over 1 år.
  • Øke forsørgerstipendet studenter med barn får gjennom Lånekassen.
  • Gi ekstra tillegg i forsørgerstipendet til de som er enslige forsørgere.
  • Øke bostøtten til studenter med barn gjennom Husbanken.
  • Gi tilbud om gratis barnehage i studietiden.
  • Selvstendig opptjeningsrett for far innføres og aktivitetskrav til mor, dersom far skal ta ut deler av fellesperioden, fjernes. Dette for å gi flere fedre mulighet til å ta permisjon, og slutte med diskriminering av fedre som omsorgspersoner.
  • Gjøre det enklere å ta ut permisjonen slik det passer den enkelte familie gjennom økt mulighet for gradert permisjonsuttak. Herunder også vurdere muligheten for uttak av «dobbeltdager».
  • Fjerne kravet til at fedre må gi en skriftlig begrunnelse på hvorfor de skal ta ut permisjon av fellesperioden.
  • Åpne opp for at besteforeldre får mulighet til å ta ut deler av fellesperioden under foreldrepermisjonstiden.
  • Dagens totalfordeling av permisjonstiden videreføres (10 uker mor, 10 uker far, resten fri fordeling).