Grønnere, smartere og mer nyskapende
Norge skal bli det et beste landet for private, grønne bedrifter.
I tiårene som kommer må norsk arbeidsliv gjennom en betydelig omstilling. Vi vil for det første ikke lenger kunne lene oss like mye på oljeaktiviteten. Da må vi alle lene oss litt mer fremover. For det andre vil klimapolitikken skjerpes, sa statsminister Erna Solberg til NHOs årskonferanse 5. januar (se innlegget her).
Parisavtalen er et viktig vendepunkt i kampen mot farlige klimaendringer.
– Det er mye vi ikke vet om fremtiden. Men det er tre begreper jeg mener må prege vårt arbeidsliv fremover: Grønt. Smart. Og nyskapende, sier Solberg før hun utdyper:
– Grønt fordi vi må ha konkurransekraft i et lavutslippssamfunn. Smart fordi kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høy lønnsomhet er nødvendig for å bære vårt velferdsnivå. Og nyskapende fordi vi står foran en stor omstilling som krever mange nye arbeidsplasser. Derfor må vi heie frem de som skaper de nye jobbene. Gjennom et godt samarbeid kan vi skape et arbeidsliv som både er grønnere, smartere og mer nyskapende.
Årets NHO-konferanse har som mål å løfte frem bedrifter, naturressurser, teknologi og mennesker som løser utfordringer knyttet til befolkningsvekst og klimautslipp. Ønsket er å skape en debatt om hva som skal kjennetegne en vare, tjeneste eller idé som er “Made in Norway”. Og vise at det er mulig å redusere klimautslipp, samtidig som det skapes verdier og arbeidsplasser.
– Jeg vil takke NHO for et velvalgt tema for denne konferansen. Det viser at klimapolitikken har inntatt styrerommene. Det er bra, og en viktig forutsetning for å lykkes, sier Solberg.
– Den som skal skape arbeidsplasser i fremtiden må forstå vår klimapolitikk. Og vi som skal utforme klimapolitikken må forstå hvordan private, lønnsomme arbeidsplasser skapes. Våren 2015 fikk regjeringen Stortingets tilslutning til Norges klimaforpliktelse etter Paris-avtalen. Vi tar sikte på at forpliktelsen skal gjennomføres sammen med EU. Forpliktelsen innebærer en økt ambisjon for klimaet og en betydelig større endring av klimapolitikken enn det mange tror.
Felles gjennomføring med EU innebærer at Norge etter 2020 ikke lenger kan kjøpe rimelige FN-kvoter fra utviklingsland for oppfylle 40 prosent-målet. Fremover vil skillet mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp bli enda viktigere. Kvotepliktige utslipp kommer i hovedsak industrien. Og ikke-kvotepliktige utslipp kommer i hovedsak fra transport og jordbruk.
Erna Solberg: – Vi må alle lene oss litt mer fremover
