HIV er ikke noen dødsdom – fordommer og skam må bekjempes
AIDS er alvorlig, men det er ikke noen dødsdom. Vi har nå de laveste smittetallene på 20 år, og de skal videre ned.
Da AIDS kom til Norge på 80-tallet forårsaket sykdommen redsel og hysteri. Den ukjente, uhelbredelige sykdommen skapte store overskrifter. Familie, venner og helsepersonell til smittede visste ikke hvordan sykdommen smittet eller skulle behandles.
For ti år siden skrev FAFO-forsker Roland Mandal i Aftenposten om en urovekkende økning i antall nysmittede. Han mente helsemyndighetene måtte satse mer på informasjon og kunnskap om HIV for å forebygge smitte. Han var også opptatt av informasjon og kunnskap for å motvirke at smittede ble sosialt utstøtt.
Kunnskap
Siden Bent Høie inntok kontorene i Helsedepartementet, har arbeidet mot HIV og AIDS fått et taktskifte. Det ble for første gang utviklet en helhetlig nasjonal strategi for arbeidet for seksuell helse. «Snakk om det!» handler om at seksualitet og seksuell helse må inngå i forståelsen av den enkeltes helse.
Men informasjon og kunnskap kan ikke stoppe smitte alene. Selv om vi mener mennesker må ta ansvar for sine egne handlinger, må vi som politikere gjøre det enklere å beskytte seg.
De som blir rammet, har heldigvis god tilgang på effektive medisiner i Norge. Tidlig oppstart av effektiv behandling gjør at HIV-smittede i praksis ikke utgjør en risiko. I møte med pasienten skal legen vurdere hans eller hennes medisinske behov individuelt og beslutte valg av Hiv-behandling sammen med pasienten. Det bidrar til at HIV-positive kan delta i livet, akkurat som alle andre.
Ingen hvilepute
For oss må dette likevel ikke være en hvilepute. Samtidig som smittetallene for HIV er de laveste på 20 år, øker antallet andre seksuelt overførbare sykdommer. Når HIV ikke lenger truer like alvorlig som før, blir flere mer slepphendte med kondom. Holdnings- og informasjonsarbeid er derfor fortsatt viktig.
Ikke alle menn som har sex med menn (MSM) er homofile. Det finnes en god del heterofile menn, også med familie, som jevnlig oppsøker og har sex med andre menn. Det er rimelig å tenke at disse menneskene lever i skjul med sin seksualitet. De har kanskje vanskeligere for å oppsøke informasjon eller veiledning om hvordan de skal forebygge HIV og andre sykdommer.
Vi ser også at en stort behov for oppfølgning og støtte knyttet til HIV-positive i andre grupper enn den tradisjonelle gruppen menn som har sex med menn (MSM). HIV-positive med andre etniske og religiøse bakgrunner enn norsk møter særlige utfordringer, og det er viktig at vi har et støtteapparat som sikrer oppfølgning og riktig medisinering. Det er også en gruppe med heterofile menn som blir smittet i utlandet, hvor vi må nå ut med annen informasjon enn til den tradisjonelle MSM-gruppen.
Enda en gruppe er mennesker som har levd lenge med HIV, og som er på vei inn i eldreomsorg. Her er det vesentlig med kunnskap i førstelinjen for å sikre gode og trygge tilbud uten fordommer.
Nye virkemidler nødvendig
Det er vesentlig at vi utvikler og fornyer verktøykassen vi har for å hindre videre spredning av HIV.
Etter 18 måneder med tilbud om preventiv medisinering, PrEP, i Norge ser vi de laveste smittetallene for HIV blant MSM på 20 år. Tilbudet skal evalueres, men resultater så langt bekrefter dette bør bli en del av våre permanente verktøykasse.
Også på andre områder må vi se på nye tiltak, og vurdere omprioriteringer for å sikre best mulig effekt av midler som bevilges.
Åpen og inkluderende
Vi trenger en åpen og inkluderende kultur der mangfoldet anerkjennes. Det er viktig for å forebygge smitte, men også for at smittede skal kunne ha en god livskvalitet. Med mer kunnskap om sykdommen, vil forhåpentligvis færre oppleve stigma, og få leve et godt liv med venner og familie.
år ga vi tilskudd til arbeid som sikrer lettere tilgang til prevensjon for sårbare grupper. Det er også tilskudd til kunnskaps-, informasjonsspredning og seksualitetsundervisning. Det bygger kompetanse om seksuell helse ved sykdom og forebygger smitte.
Vi må fortsatt lære kvinner og menn om prevensjon. Det er fortsatt kondom som gir den beste beskyttelsen, og flere må ta ansvar for å bruke det. Skal vi lykkes med å redusere smittetallene ytterligere, må vi motvirke tabuer, skam og fordommer. Seksualiteten må være fri.
Med kunnskap, kondom og medisiner kan vi fjerne HIV og AIDS som en trussel, og unngå at andre sykdommer tar dens plass.