Hold minnene i live

I dag minnes vi ofrene for Holocaust og lærer av historien. Holocaust viser hva mennesker kan få seg til å gjøre når hatet får fritt spillerom. Holocaust skjedde også i Norge. Nordmenn var ofre. Nordmenn var ansvarlige.

Nazistenes politikk rammet noen grupper mennesker spesielt hardt og brutalt. Mange millioner europeere ble utryddet fordi nazistene mente at de ikke passet inn. Holocaust var et forferdelig endepunkt på en prosess som startet lenge før, hvor enkelte grupper ble definert utenfor og demonisert.

Under Holocaustmarkeringen i fjor var Samuel Steinmann til stede. Han var den siste gjenlevende blant jødene som ble deportert fra Norge til nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleire. Han gikk bort i 2015, 91 år gammel. Jeg var selv til stede i begravelsen hans i mai.

Samuel Steinmann var med skipet Donau, sammen med 531 andre jøder, da det la fra kai i Oslo 26. november 1942. Noen dager før fjorårets 70-årsmarkering for freden, traff jeg ham sammen med andre overlevende. Deres historier var både hjerte­skjærende og vanskelige å ta innover seg. Men det skjedde. En brutalitet og umenneskeliggjøring uten sidestykke ble gjennomført på industrielt effektivt vis. I store deler av sitt liv gjorde Steinmann en stor innsats med å fortelle sin historie. Hans engasjement og formidlingsevne har bidratt til at mange har fått kunnskap om følgene av nazistenes ideologi og handlinger.

Vi kan tenke at dette er lenge siden. Men det er familier her i landet som fremdeles bærer erfaringer fra Holocaust med seg. Det kan være dype sår etter det som skjedde med en bestemor, en onkel, en ung kusine eller store deler av familien for omtrent 70 år siden.

Det kan også være dype sår fordi man ikke vet hva familiemedlemmer ble utsatt for. Norske rom har frem til i fjor visst lite om hva som skjedde med sine slektninger under Holocaust. Rapporten «Å bli dem kvit», som ble lagt frem i 2015, har gitt oss ny kunnskap.

Vi får stadig mer kunnskap om Holocaust gjennom forskning, seminarer, litteratur og film. Det er bra. Mona Levins bok Mors historie viser hvor dramatisk det var for jødene i Norge under krigen, også for dem som klarte å flykte. Filmen Ninas barn av Nina Grünfeld forteller om 13 barn fra det jødiske barnehjemmet i Oslo som sto i fare for å bli deportert til Tyskland. De kom seg heldigvis i sikkerhet i Sverige.

Kunnskap bidrar til å skape engasjement mot ideologien, hatet og intoleransen som nazistene sto for, og gir innspill til ny politikk.

Den 8. april 2015 gav jeg en offisiell beklagelse til norske rom. Den såkalte sigøynerparagrafen fra 1927 gjorde at norske rom ble nektet innreise til Norge. Og i 1934 ble 68 norske rom nektet å komme tilbake til Norge.

Som en følge av den norske utestengelsen, ble norske rom i det tyskokkuperte Europa deportert til konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Og slik ble de ofre for nazistene.

Jeg beklaget statens politikk i tiårene før og etter andre verdenskrig og de fatale følgene denne politikken fikk under Holocaust. Samtidig lovet jeg en kollektiv oppreisning.

Regjeringen er nå i ferd med å utvikle innholdet i den kollektive oppreisningen, i dialog med norske rom.

Hat og intoleranse hører dessverre ikke fortiden til. Det kommer til uttrykk hver eneste dag. Regjeringen er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi er i tillegg bekymret for at gamle fordommer tar nye former. I Norge er jødene utsatt. Rundt 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. Diskriminering av blant annet rom og romanifolk/tatere er fortsatt utbredt.

Kampen mot gruppebaserte fordommer og diskriminering må fortsatt kjempes hver eneste dag. Regjeringen har nylig lagt fram en politisk erklæring mot hatefulle ytringer, og vi utarbeider nå en strategi mot hatefulle ytringer. Regjeringen er også i gang med en egen handlingsplan mot antisemittisme. Den skal være klar høsten 2016.

Et mangfoldig samfunn som vårt, må både bygge på respekt for enkeltmennesket og på at vi har respekt for hverandre, uavhengig av bakgrunn eller tro. Vi må kunne ytre oss fritt, og vise hvem vi er.

Selv om politikere og offentlige myndigheter har et særlig ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer, diskriminering og rasisme, har vi alle et ansvar for å bidra. Holocaust er det mørkeste kapitlet i Europas historie. Vi må alle bidra til å holde minnene i live.

Dette er en bearbeidet utgave av talen som Solberg holder under markeringen av den internasjonale holocaustdagen.

Først publisert i Vårt Land 27.01.2016