Integreringsstrategien: Flere må ut i jobb og delta i samfunnet
Regjeringen lanserer i dag en integreringsstrategi som skal sørge for at flere kommer seg i jobb, og kan delta i små og store deler av samfunnet vårt.
– Når vi forventer at innvandrere skal bidra til fellesskapet, må vi også tilrettelegge for at de får kompetansen det norske arbeidslivet krever. Utdanning og arbeid er viktig for den enkelte, fordi det gir frihet og selvstendighet. Det er også viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, sier nestleder i Høyre og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
I dag lanserte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner strategien “Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022” sammen med statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og kulturminister Trine Skei Grande. Lanseringen fant sted på Hellerud videregående skole i Oslo, der innvandrere får mulighet til å ta fagbrev samtidig som de får norskopplæring.
Integreringsstrategien har fire innsatsområder:
- Kvalifisering og utdanning
- Arbeid
- Hverdagsintegrering
- Retten til å leve et fritt liv
Ungdom med kort botid i Norge har høyt frafall fra videregående skole. De som har behov for det, skal derfor få tilbud om forsterket grunnopplæring i videregående skole.
– Vi må sørge for at ungdom ikke bare har en formell rett, men også en reell mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Vi ser at utdanning er en sterk kilde til sosial mobilitet blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Derfor prioriterer vi gratis kjernetid i barnehage, tidlig innsats i skolen, kombinasjonsklasser og støtteordninger som sikrer at alle barn og unge kan delta på aktiviteter, sier Sanner.
Må snakke norsk
Regjeringen er i gang med en reform av introduksjonsprogrammet med tydelige forventninger til bedre resultater, både overfor kommunene og den enkelte deltaker.
– Vi vet at det å kunne norsk er avgjørende for å bli godt integrert i samfunnet vårt. Derfor skal vi stille strengere krav til norskopplæring. Vi skal nå erstatte timekravet til opplæring med et resultatkrav, det vil si at alle skal lære norsk på et tilfredsstillende nivå, sier integreringspolitisk talsperson i Høyre, Olemic Thommessen.
Skal bosettes der det er jobb
Regjeringen strammer også inn bosettingspolitikken.
– Vi må sikre at flyktninger bosettes i kommuner som kan integrering og som har grunnlag for å kunne tilby jobb og kvalifisering. Undersøkelser viser at det er store forskjeller mellom kommunene i dag, og da kan det være tilfeldig hvor godt du blir integrert, avhengig av hvilken kommune du blir bosatt i. I tillegg skal ikke flyktninger bosettes i områder der det er en høy andel innvandrere fra før, sier Thommessen.
Kamp mot negativ sosial kontroll
Regjeringen vil styrke oppslutningen om de grunnleggende verdiene og normene som det norske samfunnet er bygget på.
– Kampen mot negativ sosial kontroll er viktigere enn på lenge. Vi må sørge for at de som lever i Norge skal kunne leve frie liv uten frykt for tvang og sosial kontroll. Derfor skal vi nå innføre obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, og obligatoriske kurs om det norske samfunnet allerede i mottak, forklarer Thommessen.
Her kan du lese hele strategien i PDF-format.
Dette er de viktigste tiltakene i integreringsstrategien:
- Alle som bor i Norge, må kunne norsk. Kravet om å gjennomføre et bestemt antall undervisningstimer, erstattes med krav om at alle skal få undervisning slik at de lærer norsk på et tilfredsstillende nivå.
- Det skal stilles krav om deltakelse på norskkurs for mottakere av sosialhjelp.
- Det innføres en ordning med videreutdanning for norsklærerne, for å heve deres kompetanse.
- Ordningen med gratis kjernetid utvides, og rekrutteringstiltak til barnehage forsterkes.
- Bedre tilbud om grunnopplæring til ungdom med kort botid i Norge, og andre som på grunn av svak faglig kompetanse trenger det for å gjennomføre videregående opplæring. Fylkene skal sørge for et tilbud om forsterket grunnopplæring.
- Det er innført obligatoriske kurs i norsk og samfunnskunnskap (norsk kultur og norske verdier) for beboere i asylmottak. Regjeringen vil vurdere om opplæringen også skal gjøres obligatorisk for andre grupper av innvandrere.
- Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen. Dermed vil de stå bedre rustet til å dekke arbeidslivets behov, og komme i varig arbeid.
- Erstatte dagens krav om at kommunen utarbeider en individuell plan for deltakere i introduksjonsprogrammet, med en kontrakt som også forplikter deltakerne.
- Evaluere integreringstilskuddene, og vurdere hvordan de kan innrettes bedre for å oppnå bedre resultater. Videreutvikle resultatindikatorene på integreringsområdet, for å sikre et godt grunnlag for å mål effekten av tiltakene.
- Forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb.
- Innføre obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, for å skape bedre forståelse for foreldrerollen i et moderne norsk samfunn.
- Bosettingspolitikken strammes inn, og det legges mer vekt på resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid når nyankomne flyktninger bosettes.
- For å unngå segregering og fremme integrering, skal det som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med en høy andel innvandrere.
- Mobilisere det sivile samfunnet for å styrke hverdagsintegrering, med flere felles møteplasser. Prioritere tiltak som øker barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter.
- Styrke tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep, gjennom flere minoritetsrådgivere på skolene.
- Forsterke tiltak for å endre holdninger og praksis i berørte miljøer, gjennom frivillige organisasjoners arbeid.
- Styrke rettsvernet for utsatte, blant annet gjennom mulighet for tilbakeholdelse av pass for barn og unge som står i fare.
