Jobb til flere er vår viktigste jobb

Regjeringen er bekymret over at arbeidsledigheten i Norge øker. I enkelte deler av landet er situasjonen kritisk. Nettopp derfor har utfordringene på arbeidsmarkedet vår høyeste prioritet.

I et oppslag i VG fremstår det som om jeg er ”ikke så bekymret” og at jeg hevder at ledigheten er lav.

Det stemmer ikke.

Norge er i den mest utfordrende perioden på flere tiår. Situasjonen er en helt annen enn under finanskrisen.

Med en oljepris rundt 30 dollar fatet møter Norge utfordringer som får direkte følger for norske bedrifter og arbeidstakere.

Jeg skjønner svært godt den usikkerheten mange norske familier opplever nå, særlig på Sør-Vestlandet.

Å bli sagt opp eller permittert snur opp ned på hverdagen. Klarer vi å betale på huslånet? Må familien flytte for å få jobb? Må barna bytte skole? Har vi råd til fritidsaktivitetene deres?

Det er avgjørende for Høyre og regjeringen å sikre at så få familier som mulig blir tvunget til å stille seg disse vanskelige spørsmålene. Arbeidet for å skape nye jobber og opprettholde aktivitet er derfor blant våre aller viktigste oppgaver.

Regjeringen har lagt frem en kraftfull tiltakspakke og et ekspansivt budsjett. Vi har også fulgt opp med langsiktige tiltak for nye jobber.

I morgen skal jeg sammen med finansministeren møte sentralbanksjefen og flere økonomer for å diskutere den økonomiske situasjonen, og fredag reiser jeg til Rogaland for å snakke med både arbeidstakere, arbeidsgivere og arbeidssøkere. I løpet av de kommende ukene skal jeg også til Møre og Romsdal, Hordaland og Agder i samme ærend.

Over den siste tiårsperioden har veksten i Norge først og fremst vært drevet av høye priser på olje og gass. Fra flere hold har det blitt påpekt at vi trenger flere ben å stå på.

Derfor har arbeidet med å gi landet et bredere økonomisk grunnlag vært en hovedsak for min regjering fra vi tiltrådte.

I løpet av bare halvannet år har utsiktene i oljeindustrien endret seg: Vekstmotoren er kraftig svekket, og omstillingen må skje raskere enn vi hadde sett for oss. Men vi har en plan, og vi tenker både kortsiktig og langsiktig.

På kort sikt må vi møte ledigheten med tiltak for arbeid og aktivitet, som ikke fører til varig økte offentlige utgifter, men som ruster oss for fremtiden. Det betyr kompetanseheving og omskolering, rekordinvesteringer i ny infrastruktur og oppussing og rehabilitering av eksisterende infrastruktur. Samferdselsbudsjettet har siden regjeringsskiftet økt fra 41,4 milliarder til 59,8 milliarder kroner. Veksten er altså på nesten 20 milliarder kroner. Det skaper jobber.

På lang sikt er det fare for at den omstillingen vi er inne i gjør at flere faller ut av arbeidsmarkedet. I Davos, hvor jeg har vært denne uken, var den fjerde industrielle revolusjonen med digitalisering og roboter temaet. Da må vi føre en aktiv politikk, slik jeg poengterte overfor VG. En politikk som gjør at voksne får påfyll av kompetanse, og at flere med hull i CVen kan komme tilbake til arbeid. Det er en av våre viktigste langsiktige utfordringer.

Regjeringen jobber for et mer fleksibelt arbeidsmarked, en mer effektiv offentlig sektor, en mer moderne samferdselspolitikk og et skatte- og stønadssystem som sikrer at det lønner seg å jobbe og skape nye arbeidsplasser.

Alle våre budsjetter har prioritert investeringer i kunnskap, forskning, innovasjon og utvikling – slik at det vi skal leve av kan dyrkes frem.

Norge trenger mer enn noen gang nye ideer og bedre løsninger. Vi kan ikke vende tilbake til politikken som ble ført da oljeprisen var skyhøy.

Flere norske bedrifter må bli vinnere på verdensmarkedet – og flere mennesker må vinne frem og delta i det norske arbeidsmarkedet.

Regjeringen skal føre Norge trygt gjennom omstillingen, vi skal trygge velferden og fortsette å skape et samfunn med muligheter for alle.