Hva er egentlig kommunereformen?
Høyre/Frp-regjeringen gjennomfører en kommunereform for å styrke kommunene, øke det lokale selvstyret og legge grunnlaget for at flest mulig oppgaver kan løses nær innbyggerne tilpasset deres behov.
Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Begge deler reduserer kommunestyrets innflytelse og dermed det lokale selvstyret.
Vi ønsker mindre statlig styring og kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover.
Status:
Hittil har 90 kommuner vedtatt å gå sammen i 37 nye. Mer enn hver fjerde nordmann bor i en ny kommune i 2020
Det som skjer videre:
Vår 2017: Fremleggelse av en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur.
Sommer 2017: Stortingsbehandling av proposisjon med nasjonale vedtak om ny kommunestruktur.
Her finner du svaret på noen av de oftest stilte spørsmålene om kommunereformen:
• Vil Stortinget med tvang kunne legge til flere kommuner dersom tre kommuner er enige om å slå seg sammen?
Svar: Reformen baseres i all hovedsak på hva kommunene selv ønsker. Utover dette har Stortinget bestemt at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.
• Må kommunene respektere resultatet av den lokale folkeavstemningen?
Svar: Fordi kommuneloven baserer seg på prinsippet om at innbyggerne blir representert ved kommunestyret og andre folkevalgte organ, kan ikke kommunestyret fraskrive seg sin lovpålagde plikt til å treffe vedtak på vegne av kommunen. Dette medfører at kommunestyret ikke kan vedta at en sak skal bli bindende avgjort i en folkeavstemning uten særskilt hjemmel i lov
• Hvordan skal kommunene etter en sammenslåing samkjøre eiendomsskatten, og sørge for likt takseringsgrunnlag i den nye kommunen?
Svar: Den enkelte skatteyter skal ikke bli belastet ulik skatt for eiendommen sin kun ut fra hvilken kommune vedkommende tidligere tilhørte. Kommunene som vil gjennomføre en sammenslåing ble bedt om å også klargjøre hvordan samkjøring av eiendomsskatten skal skje i den nye kommunen.
• Hva er problemet med interkommunalt samarbeid?
Svar: Når viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeider, svekkes den folkevalgte styringen og kontrollen. Interkommunalt samarbeid vil også kunne svekke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor.
Omfanget av interkommunalt samarbeid i dag, er et tegn på at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset alle oppgaver som er lagt til kommunene.
Les mer om reformen på www.kommunereform.no
