Kompetansekrav for mer læring i skolen
Vi har en plikt overfor elevene til å sørge for at de møter en lærer med fordypning i det faget han underviser i.
Høyres mål er at elevene skal lære mer på skolen. Vi vet at faglig dyktige lærere er nøkkelen for å lykkes med det. Et bredt flertall på Stortinget har derfor vedtatt at alle lærere i grunnskolen som underviser i norsk, matematikk og engelsk skal ha fordypning i faget.
– Prinsippet bak dette kravet er enkelt: Vi mener utdanning har betydning. Derfor vil vi at matematikklærere skal ha utdanning i matematikk, norsklærere i norsk og engelsklærere i engelsk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Elevene og foreldrene skal kunne føle seg trygge på at han som skal lære dem grunnleggende regning har fordypning i matematikk. Slik er det ikke i dag. For eksempel mangler om lag 45 prosent av dem som underviser i matematikk på 1.-4. trinn fordypning på 30 studiepoeng. På 5.-7. trinn er tallet 33 prosent. Det er bakgrunnen for at et bredt flertall på Stortinget støttet tydelige kompetansekrav for lærere da saken ble behandlet av Stortinget i fjor sommer.
– Vi har laget en ordning som er ambisiøs, men realistisk, ved at kompetansekravene må oppfylles innen ti år. Det er kommunens ansvar som arbeidsgiver at dette kravet oppfylles i løpet av en tiårsperiode, fortsetter Røe Isaksen.
Kommunene og skoleeiere har ti år på seg til å sørge for at lærerne får muligheten til å ta videreutdanning hvis de skal fortsette å undervise disse fagene. Det avgjørende er at kommunen og skolen – gjennom planlegging, bevisst rekruttering og bruk av videreutdanningssystemet – arbeider for å oppfylle kravene. Parallelt med dette har regjeringen tredoblet innsatsen for videreutdanning, og totalt legges det til grunn at det er 5050 plasser til videreutdanning for lærere i 2016.
