Kunst og kultur angår oss alle
Vi prioriterer en sterk offentlig finansiering av norsk kunst og kultur, skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland.
Å kunne bruke en så stor del av statsbudsjettet på kunst og kultur som vi gjør her til lands er et privilegium. Vi prioriterer en sterk offentlig finansiering av norsk kunst og kultur.
Forslaget til kulturbudsjett for 2018 er på nær 14 milliarder kroner, det vil si en økning på over 2,5 milliarder siden 2013. Det er ingen tvil om at en kulturnasjon som Norge skal opprettholde en solid satsing på kunst og kultur. Ikke som et verktøy for å oppnå andre mål, men fordi vi trenger kulturen for å leve meningsfylte liv.
En ting er at kunst og kultur er viktig for hver og en av oss, på ulike måter og i ulik grad. Samtidig er det kulturen tilbyr nesten enda viktigere for samfunnet som helhet.
Kunst og kultur fyller våre møteplasser og fellesskap med innhold. Det utvikler oss hver dag, allerede fra vi er små. Bøker, bilder, sanger, musikk, forestillinger og spill gir barna store gleder, og mye å tenke på og spørre om. Som voksne kan vi i større grad velge selv og får med oss et rikt utvalg av kulturopplevelser basert på personlig smak og interesse. Kulturlivet gir oss ulike arenaer og perspektiver for meningsutveksling og debatt. Kunst og kultur aktiverer vår holdning til ytringsfrihet og demokrati.
I Norge har vi et kulturliv hvor profesjonell kunst og amatørkultur stimulerer, utvikler og utfordrer hverandre. Den store kunsten vi møter i Operaen eller på Nationaltheatret kan være til stor inspirasjon og glede for det lokale damekoret, ballettgruppa og amatørteaterlaget. Det lokale kulturlivet samler folk på små steder, styrker fellesskap, beriker lokalsamfunn og lar folk utfolde seg. Kultur knytter oss sammen. Over hele landet kan folk delta i spel og synge i kor, eller spille i korps, band og orkester.
Et levende kulturliv må være raust nok til å tro på den fremtidige suksessen, og robust nok til å tåle hverdagene som må til for å nå dit. Derfor har vi statlige sikkerhetsnett som kan fange opp det som ikke når helt opp og ut i verdenskunstens nådeløse verden. Derfor har vi innkjøpsordningen for litteratur som setter forlagene i stand til å ta kommersiell risiko samtidig som de har et langsiktig perspektiv på utvikling av bærekraftige forfatterskap. Derfor har vi ordninger med støtte til bestillingsverk, slik at norske komponister får flere verkbestillinger å leve av, og stipendordninger for ulike type kunstnere.
Kunst og kultur gir oss et mangfold av opplevelser; fra den behagelige underholdningen til det som kan oppfattes som ubehagelig provoserende. Og begge deler er sentrale. Kunstneriske forstyrrelser bidrar til diskusjonen om våre etiske verdier i en kompleks samtid. Den økende strømmen av impulser gjør at kulturfeltet er mer flerstemt, flerkulturelt og mangfoldig enn noen gang.
Samtidig må vi ta vare på kulturarven vi har. Offentlig finansiering av kunst og kultur betyr også penger til vedlikehold. Flotte gamle bygg som har forfalt og som med sine stumme tilstedeværelse sier noe om vår identitet og vår historie. Regjeringen har derfor løftet ambisjonene og bevilgningene til vedlikehold av bygninger med kulturminneverdi.
Det er ingen motsetning mellom vår satsing på kulturentreprenører og å få skapende kunstnere ut til et større publikum, og den grunnleggende satsingen på vedlikehold, rehabilitering og fornyelse av de store kulturinstitusjonene. Tiden vi er i krever omstilling, men også at publikum fortsetter å strømme til folkebibliotekene, teatrene, museene og lokalkinoene.