Arkivert artikkel

Kvinnelige idrettsutøvere er ikke mindre verdt

Når Norges Cykleforbund i følge NRK har skjult informasjon om at det norske verdenscuprittet Ladies Tour of Norway har krav på store penger, og heller gitt det til herrerittene, er ikke det greit. Det viser at vi har en lang vei å gå før vi oppnår likeverd i idretten.

Menn og kvinner skal ikke forskjellsbehandles norsk idrett, skriver Linda Hofstad Helleland og Tina Bru
Gjennom flere tiår har kvinner kjempet for lik tilgang, like muligheter og like vilkår som menn på de fleste arenaer – også idrettsarenaen. Likevel er det i år 100 millioner kroner forskjell i lønn blant kvinnelige og mannlige eliteutøvere. Det er et tap for oss som ser på idrett, for de som jobber med idrett, de mange tusen som driver med idrett. Vi må ta et felles ansvar for å utjevne forskjellene og bli best på likestilling i idretten.

Økonomi er en sentral del av likestillingskampen. NRKs undersøkelse viser at økonomiske vilkår og lønn må være en del av diskusjonen. Kvinner drar inn mindre penger, er mindre synlig og prioriteres i mindre grad enn menn. I lengden kan det gå utover rekrutteringen, spesielt blant unge jenter.

Omfanget og forskjellene NRK avdekker er slående. Kvinner kommer til kort innenfor alle områder i idrettsfamilien: Mediedekning, sponsorer, støtteapparat og tilskuertall. Dette kan vi ikke akseptere. Det er helt klart at inntektsforskjellene i stor grad skyldes sponsorinntekter og lønn fra utenlandske klubber. NRKs tall viser at oppmerksomheten, interessen og dermed også markedspotensialet er større for menn enn kvinner.

Idretten har ansvar for å gi kvinner samme muligheter til å drive med toppidrett som menn. Da er det en forutsetning å utjevne lønnsforskjeller på sikt. Vel så viktig er det at aktører utenfor idretten tør å satse på kvinnene og vise at de er en like god investering som menn. Det gjelder sponsorer og media. Det gjelder vi som ser på tv og møter opp på sletta. Og det gjelder de mannlige toppidrettsutøverne som burde gå foran og si at kvinner som driver med idrett er like interessante som menn – de er verdt pengene.

Det er ting på gang. Det viser initiativet fra Norsk Tipping. Det viser OBOS sin avtale med kvinnenes toppserie. Og den historiske avtalen som de norske landslagskapteinene i fotball skrev under om like økonomiske betingelser for fotball-landslagene. Forhåpentligvis inspirerer dette andre både i inn- og utland til å fordele midlene jevnere mellom kvinne- og herreidretten.

Kvinner må få betydelig mer plass i hele idrettsbevegelsen: På ledernivå, på utøversiden, på trenersiden og på media-siden. Vi må ha flere kvinnelige ledere og rollemodeller som setter dette på agendaen og viser at kvinner er viktig for idretten. Vi trenger flere sponsoravtaler. Og vi trenger flere utøvere – som herrelandslaget i fotball – som slår ned på ulikhetene og gjør prioriteringer på vegne av de som sitter på toppen. Dette vil skape rom og presedens for å satse mer på kvinner i framtiden. Dette er ikke bare et problem for kvinnene i idretten. Det er et problem for hele norsk idrett. For hvordan de fremstår og verdiene de bygger en hel bevegelse på.

Menn og kvinner skal ikke forskjellsbehandles norsk idrett. Dette må flere si høyt og legge som premiss. Bransjen og sponsorer må ta grep for å endre mannsdominerte mønstre. Vi vil derfor oppfordre og utfordre både idretten og næringslivet til å se på hverandre og mulighetsrommet dere forvalter sammen. Hvordan kan dere styrke kvinnene som driver med idrett? Dette handler om å gå sammen om å skape en mer robust og mangfoldig idrett. Det vil gi oss store idrettsprestasjoner og idrettsøyeblikk i lang tid framover.