Slik skal Bent Høie løse utfordringene i helsetjenesten

Helseminister Bent Høie presenterte i dag ny nasjonal helse- og sykehusplan. En plan som viser retning og rammer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet mellom kommuner og sykehus.

– Det betyr noe hvem som styrer helsepolitikken i Norge. Høyre vil alltid sette pasientene foran systemet. Pasienter og pårørende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Og vi skal gjøre det vi kan for å unngå at pasienter blir kasteballer i systemet, sier helseminister Bent Høie.

Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen gir retning.

– Vi blir flere, vi blir eldre, flere får kroniske sykdommer, og vi forventer mer. Mangel på arbeidskraft, og da spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere, vil sette grenser for hvordan vi kan løse oppgavene i helsetjenesten. Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen gir retning for hvordan vi møter disse utfordringene, sier Høie

Ingen skal ta beslutninger om deg, uten deg

Høyres viktigste ambisjon i helsepolitikken har vært å skape pasientens helsetjeneste. I helseplanen for de neste fire årene foreslår regjeringen flere konkrete tiltak:

– Mitt viktigste prosjekt som helseminister er å skape pasientens helsetjeneste. Det betyr at hvis du er pasient, så skal du være trygg på at ingen beslutninger om deg, tas uten deg. Det handler om å bli sett, om å bli spurt og om å bli hørt. Og det handler om noe så grunnleggende som at helsepersonellet skal spørre “Hva er viktig for deg?”, sier Høie.

Fem hovedutfordringer – og løsningene på dem

Helseministeren peker på fem hovedutfordringer og hvordan vi kan møte disse i årene som kommer:

1. Bedre samhandling mellom sykehus og kommunene: Pasientene skal ikke oppleve å være kasteballer mellom sykehus og kommuner. Regjeringen og KS skal derfor opprette derfor helsefelleskap mellom hvert av helseforetakene og kommunene som hører til. Det vil bidra til bedre samarbeid. Helsefellesskapene skal prioritere følgende fire pasientgrupper: Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.
2. Kompetansen i helsetjenesten må planlegges og brukes bedre. Det blir flere pasienter per ansatt i helsetjenesten. Dette kan vi ikke bemanne oss ut av. Vi må jobbe smartere. Utdanningene skal endres etter behovene og det gjøres særlig tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere.
3. For mange pasienter kan det være belastende å reise til sykehuset for å motta behandling. Flere tjenester skal flyttes nærmere pasienten, og teknologi vil være et viktig verktøy for å få dette til.
4. Vi trenger mer kunnskap om behovet for psykiske helsetjenester. Det prioriterer vi nå. Helsetjenesten skal utvikle nye måter å jobbe på og innføre nye metoder raskere. Barn og unge og de alvorligste syke skal prioriteres.
5. Samhandlingen om akuttmedisin er ikke god nok. Vi må styrke kompetansen og samhandlingen. Det skal være like god tilgang til akutt helsehjelp for mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet som for dem med somatisk sykdom.