Lykkes vi med kunnskap – lykkes vi med alt

I DN den 27. oktober, skrev Jonas Gahr Støre om utfordringene i norsk arbeidsliv hvor han etterlyser en mer handlekraftig arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk fra regjeringen. Løsningene han etterspør leveres av regjeringen hver eneste dag.

For det første er det mange tegn som tyder på at nedgangen i sysselsettingen har stanset opp. Regjeringens motkonjunkturpolitikk har virket og dempet noe av fallet i økonomien som kom ved oljeprisfallet. Veksten i økonomien øker, arbeidsledigheten er på vei ned samtidig som NAV, NHO og Norges bank varsler om lysere tider for norsk økonomi og økt optimisme blant bedriftene. Permitteringsvarslene har bremset opp og flere stillinger lyses ut.

Dagens arbeidsliv stiller andre krav

Samtidig som norsk økonomi går bedre, er det viktig å adressere de utfordringene vi står overfor. Utfordringen Gahr Støre ikke nevner, er at dagens arbeidsmarked stiller helt andre krav til arbeidsstyrken sammenlignet med for bare 20 år tilbake i tid. Manglende kompetanse er en av de viktigste årsakene til fallende sysselsetting, utenforskap og at arbeidsføre mennesker står utenfor arbeidslivet. Det finnes knapt arbeidsplasser hvor det ikke er nødvendig å kunne grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving eller IKT. Så mange som 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, mens hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter. Samtidig satser regjeringen solid på høyere utdanning, flere studieplasser innen IKT og ikke minst forskningen.

Mens Arbeiderpartiet snakker, gjennomfører vi

Løsningen på våre utfordringer om et inkluderende arbeidsmarkedet ligger selvsagt i å sørge for at alle har den kompetansen de trenger – slik at ingen går ut på dato. Høyre har derfor lansert «Læringsløftet», en ny reform for nettopp å gi det faglige påfyllet som trengs. I reformen ligger det både belønningsordninger for bedrifter som investerer i egne ansatte, rett til kartlegging, mer penger til arbeidsplasser som satser på opplæring, styrket voksenopplæring og videreutdanning i arbeidslivet, for å nevne noe.

Samtidig som det er viktig å sørge for kompetanseheving av arbeidsstyrken, må vi samtidig passe på at nok mennesker kommer inn i den. Hvert år står det tusenvis av elever i kø for å få lærlingplass. Norge har et skrikende behov for faglært arbeidskraft og SSB har anslått at vi kan mangle om lag 100.000 fagarbeidere innen 2035. Mens Arbeiderpartiet snakker om å satse på yrkesfag, gjennomfører regjeringen satsingen i praksis.

Næringslivet skal få flere mestere

Et av de viktigste tiltakene for å få flere lærlingplasser er å øke tilskuddet bedriftene får for å ta imot lærlinger. Da Arbeiderpartiet styrte Norge stod lærlingtilskuddet bom stille. Siden vi overtok har vi økt lærlingtilskuddet fem ganger med over 21.000 kroner totalt. I tillegg har vi sikret at staten tar imot flere lærlinger, mens det også stilles krav til lærlinger i offentlige anbud. Nå i statsbudsjettet følger vi opp den offensive satsingen på fagskolene og yrkesfaglig høyere utdanning. Næringslivet skal få flere mestere fremover. Kritikken fra Gahr Støre står ikke i forhold til Arbeiderpartiets passivitet i å finne nye løsninger utover regjeringens offensive yrkesfagstrategi.

Ingen skal slutte å rekke opp hånden

For mange barn blir hengende etter i lese-, skrive- og regneopplæringen. Barn som opplever nederlag på nederlag gir ofte opp. De prøver å unngå det som er vanskelig og slutter gjerne å rekke opp hånden. For å forhindre frafall, spesielt i videregående skole, må vi starte arbeidet tidlig med å sikre at skolen blir en arena for mestring, ikke for nederlag. En god skole er nøkkelen til alt.

Klarer vi å skape en kunnskapsskole for alle og et arbeidsliv som gir faglig påfyll og kompetanseheving sikrer vi at flere lykkes.

En kortversjon av innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv 19.11.17