Mesterbrev like bra som mastergrad

Vi trenger flere som velger yrkesfag og flere som gjennomfører en yrkesfaglig utdanning. Derfor legger vi frem et nytt yrkesfagløft.
– Vi jobber for en skole, eller utdanning, som gir muligheter for alle og som er tilpasset hver enkelt, sier statsminister Erna Solberg.

Økt behov for fagarbeidere

Norge trenger 90.000 fagarbeidere i 2035, i følge SSB. I 2016 var det om lag 24.000 personer som tok fag- og svennebrev. Vi må jobbe for at flere velger og gjennomfører en yrkesfaglig utdanning.

– Vi har gjort mye, men det må sterkere lut til for å sikre at flere tar yrkesfag, og at flere lykkes på skolen. Dette er en offensiv og ambisiøs, men realistisk og nødvendig satsing. Det er ikke tvil om at yrkesutdanning er like viktig som universitetsutdanning, og mesterbrev like bra som mastergrad, fortsetter Solberg.

Vi skal aldri gi opp mennesker

Veien inn i arbeidslivet og ut av utenforskap går ofte gjennom yrkesfag, gjerne gjennom andre løp enn det som er A4. Et av tiltakene i det nye yrkesfagløftet er at vi skal åpne for mer fleksible yrkesfagløp for å gi flere veier til fagbrev – både for elever i skolen og for voksne som ikke har fullført.

– Jeg er spesielt opptatt av at ingen skal falle utenfor. Det gjelder både barn og voksne. Derfor er det så viktig at vi lager utdanningsveier som passer ulike mennesker i ulike livssituasjoner. Alle fortjener en ny sjanse. Vi skal aldri gi opp mennesker, fortsetter Solberg.

Mer relevans

Vi vet at mange av fagutdanningene ikke er godt nok tilpasset arbeidslivets kompetansebehov, og at elever trenger å møte lærefagene tidligere i utdanningsløpet. Vi vet også at skolene mangler oppdatert utstyr for å gi relevant opplæring, særlig på de utdanningene der utstyret er dyrt og der teknologien endres raskt.

– Nå legger vi frem et yrkesfagløft som skal ta yrkesfagene et skritt videre. Vi skal styrke yrkesfagutdanningene enda mer. Vi skal ha relevant innhold, tettere samarbeid med arbeidslivet og styrket finansiering av yrkesfagretningene og lærlingtilskuddet, avslutter Solberg.

Hva skal vi gjøre for bedre innhold i yrkesfagene:

• Innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag i ungdomsskolen.
• Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen.
• Reformere yrkesfagprogrammene slik at elevene får spesialisere seg tidligere, får mer yrkesrelevant teori og tilbudet matcher behovet i arbeidslivet bedre.
• Ha en mer praktisk yrkesopplæring og gjøre teorien mer relevant.
• Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.
• Skape enklere veier for få flere voksne til å ta fagbrev.
• Jobbe for økt bruk av TAF-modellen i flere ulike yrkesfagretninger.

Hvordan skal vi bedre finansieringen:

• Øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene.
• Ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene.

Hvordan skal vi styrke yrkesfaglærerne:

• Opprette enda flere hospiteringsstillinger den ene veien og lektor II-stillinger den andre veien, slik at vi får en svingdør mellom skolen og næringslivet.
• Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom Yrkesfaglærerløftet.

Hvordan sikrer vi flere læreplasser:

• Øke bruken av vekslingsmodeller, slik at flere elever får relevant praksis også de to første årene av yrkesutdannelsen.
• Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.
• Stille krav om at alle statlige etater og underliggende virksomheter skal ha lærlinger. Målet er at det skal være 2 lærlinger per 100 ansatte.