Barten redder ikke liv alene
Menn må snakke mer om egen helse.
Menn er ikke flinke nok til å snakke om egen helse, det får vi stadige påminnelser om. Forhåpentlig kan kampanjer som Movember gjøre at flere menn tar egen helse på alvor.
I oktober bar vi rosa sløyfe for brystkreft, og jo lenger ut i november vi kommer, jo flere barter i ulik størrelse og fasong ser vi: trimmede, rufsete, formede, pistrete eller fyldige. Barter som skal øke oppmerksomheten og kunnskapen om menns helse, og særlig om en kreftform som først og fremst rammer oss menn, nemlig prostatakreft.
Bartene skal minne oss på noe viktig: At vi menn må tørre å snakke mer om følelsesliv, psykisk helse og egen helse. Og jeg håper det ikke stopper der. Vi må også bli flinkere til å reagere. Oppdager vi at alt ikke er som det pleier, må vi oppsøke legen. Jo tidligere en kreftdiagnose oppdages, jo større er sannsynligheten for at det går bra.
Barten redder ikke liv alene, vi må også ta grep selv.
Selv om stadig flere overlever en kreftdiagnose, er kreft i seg selv en skremmende sykdom. Mange kjenner på redsel og uro for hvordan fremtiden vil se ut. Vi har alle hørt mange tøffe historier, og kan til en viss grad forestille oss hvordan det er å få mistanke om at noe er alvorlig galt med helsen.
Blir man rammet av kreft, skal man få god hjelp og oppfølging. Dessverre har pasienter med kreft opplevd for mye uvisshet, for lite forutsigbarhet og mangel på informasjon i kreftbehandlingen. De fleste har fått god hjelp og oppfølging, men for noen har tiden blitt ekstra vanskelig på grunn av venting uten medisinsk begrunnelse.
Slik skal det ikke være.
Et av de første pakkeforløpene var for prostatakreft. Pakkeforløpet sørger for at pasienter og familier som allerede er i en vanskelig situasjon, ikke skal få det verre på grunn av manglende informasjon, kommunikasjon og forutsigbarhet. Det er det siste du skal bekymre seg for når du har fått en kreftdiagnose.
Et pakkeforløp skal gi svar på hvor lenge den enkelte pasient kan vente i de ulike stadiene i et sykdomforløp: Fra det er mistanke om kreft og til utredning, fra utredning til diagnose stilles, og fra diagnose til behandling.
For den enkelte pasient betyr det et skreddersydd opplegg, satt opp etter en fast mal:
- Fastlegen vet hvor henvisningen sendes og hvem som får den
- Pasienten får god informasjon hele veien
- Pasienten møter en forløpskoordinator som sørger for at forløpstidene overholdes. Alle sykehus skal ha en koordinator på plass før 1. januar.
- Beslutninger skal tas i tverrfaglige møter, og særlig viktig: beslutningene er forpliktende i neste ledd.
- Forløpet bygger på kliniske retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging som vi allerede har, og som det er bred enighet om. Det nye er tryggheten i forløpet ved at pasienten loses gjennom systemet på en forutsigbar måte.
Pakkeforløpet er godt å ha fra det fattes mistanke om kreft, men før legen gjør det, må vi ta ansvar for å lytte til kroppens signaler og komme oss til legen når symptomene tilsier det. Jeg er glad for at mange velger å la barten gro i november, men vi kan ikke la det være med det. Menn må bli flinkere til å ta helsen sin på alvor – hele året. Jeg håper flere tar oppfordringen min: Snakk om helsen din!
Prostatakreft:
- I 2015 ble det oppdaget over 1100 flere tilfeller av prostatakreft enn i 2004, og forekomsten er mer enn doblet i den samme perioden.
- Antallet som dør av prostatakreft har holdt seg relativt stabilt gjennom hele perioden på tross av at antallet nye tilfeller har gått opp.
- Stadig flere prostatakreftpasienter blir operert på sykehus som utfører mange operasjoner hvert år.
- Prostatasentre er under etablering i alle helseregionene.
- Pakkeforløp for prostatakreft var et av de første pakkeforløpene som ble innført 1. januar 2016. Skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser eller ventetid.
- Helse- og omsorgsdepartementet endret i juni legemiddelforskriften slik at legemidler til behandling av ereksjonssvikt og rusavhengighet kan vurderes på blå resept.
