Nå gjennomfører vi integreringsløftet
I starten av november presenterte regjeringen en ny strategi for integreringspolitikken, Integrering gjennom kunnskap.
Vi skal hverken svartmale eller skjønnmale integreringspolitikken, men løfte frem de gode eksemplene og ta tak i det som ikke fungerer.
Målet for integreringsløftet er at innvandrere i større grad skal delta i små og store fellesskap i samfunnet vårt. Det viktigste er at flere kommer i jobb.
Hvis vi skal lykkes med dette, må hele Høyre være med på integreringsløftet. Her får du tips til hvordan din lokalforening kan følge opp et av Høyres og regjeringens viktigste prosjekter.
Hovedutfordringene på integreringsområdet er for lav sysselsetting, særlig blant flyktninger og kvinner. Dette fører også til fattigdom og utenforskap. Bedre integrering er viktig for velferdssamfunnets bærekraft. Flere må delta og bidra i arbeidslivet, og vi må bevare et samfunn med tillit, samhold, små forskjeller og muligheter for alle.
Dagens kvalifiseringsordninger gir ikke god nok kompetanse for å ruste innvandrere for et moderne, kompetansekrevende norsk arbeidsliv. Samtidig vet vi at nettopp kunnskap og kompetanse gir mulighet for en tryggere jobb, og er en kilde til sterk sosial mobilitet. Veien til arbeid og integrering går gjennom kunnskap, både for barn, unge og voksne. Flere må få formell utdanning og kvalifisering, for eksempel fagbrev, slik at de får en trygg jobb og bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver i fremtiden.
Integreringsstrategiens tydelige satsing på kunnskap og kompetanse må følges opp både i kommuner og fylker. Her er tips til hvordan din lokalforening kan følge opp integreringsløftet.
- Forsterke innsatsen for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehage.
Vi vet at barn som benytter tilbud om barnehage får et godt grunnlag både for læring, språkutvikling og integrering. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage øker, men er fortsatt lavere enn for andre barn. Regjeringen har utvidet ordningene med gratis kjernetid og en tilskuddsordning for rekruttering av barn. Kommunestyrene bør følge opp med forslag om at kommunene aktivt oppsøker familier med minoritetsspråklige barn, og informerer om fordelene ved deltakelse og de støtteordningene som finnes. - Hva er status for integreringsarbeidet i din kommune, og hvordan kan det bli bedre?
I noen kommuner kommer 8 av ti videre til arbeid og utdanning etter introduksjonsprogrammet, mens i andre kommer bare 3 av 10 videre. Lokale politikere kan skaffe oversikt, foreslå forbedringer, etterspørre resultater og utfordre kommunen til å lære av de som lykkes, se her.
- Sørge for at flere får formell utdanning og kompetanse som et ledd i introduksjonsordningen.
Vi vet at fremtidens arbeidsliv krever formell kompetanse, men bare 6 % av deltakerne i introduksjonsordningen får tilbud om videregående opplæring. Kommuner og fylker som samarbeider om å gi slike tilbud, har gode resultater, se her eller her. Regjeringen har iverksatt forsøk med modulbasert opplæring i grunnskole og i lærefag, blant annet for institusjonskokker og helsefagarbeidere. Høyres lokallag kan ta initiativ til å følge opp dette gjennom å foreslå at deres introduksjonsordning skal bli mer utdanningsrettet, og gi mulighet for en opplæring som gir trygg jobb. - Sørge for bedre norskopplæring.
Norsk språk er nøkkelen inn i store og små fellesskap i Norge. Språkopplæringen må bli bedre, og mer tilpasset den enkeltes behov. Regjeringen utvikler nye verktøy, og innfører en ordning for kompetanseutvikling for lærere. Som lokalpolitiker i Høyre kan du bidra til at din kommune har tydelige ambisjoner for norskopplæringen, og at den holder god kvalitet. - Bedre grunnopplæring for ungdom med kort botid.
Mange unge med kort botid i Norge har svak grunnopplæring. De har formell rett til videregående opplæring, men ikke reell mulighet for å gjennomføre. Dermed blir også frafallet høyt. Flere kommuner og fylker samarbeider om å gi dem et tilbud om forsterket grunnopplæring, i videregående skole. Dette gir gode resultater. Det er en tilskuddsordning for slike tilbud, og regjeringen har sørget for å doble bevilgningen i 2019.Vi er også i gang med å utrede en plikt til å etablere slike tilbud i alle fylker. Politikere i fylker og kommuner bør allerede nå bidra til at flere etablerer slike tilbud, slik at frafallet kan gå ned og flere kan gjennomføre og bestå. - Bidra til hverdagsintegrering.
De små fellesskapene er de viktigste, også for integreringen. Det å delta på fritidsaktiviteter, foreldretreff, i lag og foreninger skaper samhold og tillit. Dette kan ikke løses av kommune og stat, men krever en innsats fra oss alle. Vi kan alle invitere, inkludere og bidra til små, men viktige møteplasser i hverdagen. Som lokalforening kan man både invitere til deltakelse, men også bidra til at kommunene har programmer som sikrer at alle flyktninger får en guide eller vennefamilie i sitt nærmiljø, se for eksempel her