Nord-Troms fortjener bedre enn et regjeringsskifte
Ledigheten i Troms er den laveste siden 2012 og i Nord-Troms går det særlig bra. Det bygges veier som aldri før, og med den nye transportplanen skal det bygges enda flere.Sjømatindustrien går godt og eksporten øker. Det samme gjør antall turister. Spørsmålet nå er om vi skal kaste Erna Solberg som statsminister, for å la SV, MDG, Rødt, SP og AP ta over styringen og svekke distriktene.
Det gror godt i Troms. Det er full fart i alle distriktsnæringene. Reiselivsnæringen har satt rekorder tre år på rad, oppdrettsnæringen når snart 100 milliarder kroner i eksport, og i landbruket er det inntekts- og produksjonsvekst.
Heller ikke i offentlig sektor er det grunn til negativitet. I skolen lærer elevene mer, fraværet har falt med 50% i Troms etter innføringen av fraværsgrensen, og støtten til helsetjenester for barn og unge er styrket med én milliard. Det planlegges for tre ganger så mange sykehjemsplasser, og kommuneøkonomien er den beste siden 90-tallet.
Det er med andre ord ingen grunn til å snakke utviklingen i distriktene ned. Høyre går i stedet til valg på å ytterligere bygge distriktene opp. Vi skal ansette 1 500 flere i politiet, senke kostnadsnivået for bedriftene, og bygge ut mer vei i nord med en historisk offensiv transportplan på hele 1 000 milliarder kroner. Det kommer til å gi et løft for oss Troms og landsdelen, særlig med tanke på satsingen innen fylkesvegene, ny tunell på E6 gjennom Kvænangsfjellet, økte rassikringsmidler og fergeavløsningstilskuddene som i praksis har finansiert Ullsfjordforbindelsen, og mye mer.
Både SV, Rødt og MDG vil det imidlertid annerledes. På mange målinger har disse partiene 18 av de 85 mandatene Støre og Vedum trenger for å ha et flertall på Stortinget. Felles for disse partiene er at de sier nei til veibygging i distriktene, nei til olje- og gassnæringen, og ja til titalls milliarder i økt skatt for små og mellomstore bedrifter i distriktene. Distriktene fortjener ikke dette når de nå går så godt.
De vil neppe få gjennomslag for alt, men stemmene deres kan ikke tas for gitt. Se bare til Oslo. Der overlot Ap samferdselspolitikken til nettopp MDG for å få makt. Nå risikerer vi at Gahr Støre gjør det samme på riksplan. Jeg vil minne om at dårlige veier bare er dårlige veier, ikke god miljøpolitikk.
MDG er mot tre av fire veiprosjekter vi har vedtatt i nasjonal transportplan. SV vil kutte halvparten. Ap har lovet de ikke vil forhandle vekk oljepolitikken. Da blir det trolig samferdselspolitikken som må ofres når Gahr Støre i sene nattetimer skal forhandle fram et statsbudsjett med MDG, SV og Rødt.
Det kan bety bråbrems for E6 Olderdalen-Langslett, Rv 862 Tverrforbindelsen og E10/Rv85 Hålogalandsveien, skal man tro lovnadene til MDG når vi behandlet transportplanen i Stortinget like før sommeren. Høyre er garantisten for fortsatt full fart på veiutbyggingen i distriktene, fordi vi vet at dette er ønsket fra et bredt sett med politikere fra Troms.
Lokalt ønskes det også mer handlefrihet, mer makt og flere statlige arbeidsplasser. Vi flytter derfor ut dobbelt så mange statlige arbeidsplasser som SP fikk til. I tillegg sier vi ja til lokale initiativ (80 %) – der SP sa i sin tid sa nei (40%). Det gjelder for eksempel i byggesaker, mineralprosjekter, veibygging og andre type innsigelsessaker. Skal MDG, SV, AP og SP ta over styringen, risikerer vi at mer makt igjen flyttes til byråkrater i Oslo.
I Troms ligger det an til et uhyre spennende valg. Høyre trenger hver eneste stemme for å sikre Høyre-mandat fra Troms. Dette kan avgjøre valget! Derfor håper vi at velgerne i Troms sier nei til å bytte ut Erna som statsminister 11. september. Det krever at man stemmer på Høyre. Vi er garantisten for at et borgerlig flertall skal gi borgerlig regjering, og at MDG, Rødt og SV holdes utenfor makt over distriktene.
